Høyt oppe i himmelen, over fjell og daler, svevde snøfnuggene i vinden. Hvert snøfnugg var unikt, formet med kunstferdige mønstre som glitret som diamanter i månelyset. De gledet seg alltid til vinteren, for da kunne de dale ned til jorden og dekke landskapet i et mykt, hvitt teppe. Men denne vinteren var annerledes.
I en liten landsby langt inne i fjellene var det mørkt og stille. Landsbyboerne, som vanligvis fylte gatene med sang og latter i juletiden, hadde mistet sitt mot. En lang og hard vinter hadde tæret på deres krefter, og ingen hadde energi til å pynte til jul. Ingen juletrær, ingen lys, ingen varme sanger.
Snøfnuggene, som elsket å bringe glede, bestemte seg for å hjelpe. De samlet seg i en stor, glitrende sky over landsbyen for å legge en plan.
«Vi må finne julens lys,» sa et stort og klokt snøfnugg. «De vil bringe glede tilbake til landsbyen.»
Reisen etter lys
Snøfnuggene delte seg i grupper og svevde utover. Noen fløy mot de dypeste skogene, andre over de høyeste fjelltoppene, og noen dalte ned til islagte innsjøer. Overalt hvor de kom, søkte de etter spor av de magiske lysene.
En liten gruppe snøfnugg svevde over en gammel landsby som lå forlatt. Der oppdaget de et falmet skilt som pekte mot en dal skjult bak en tykk skog. Snøfnuggene fulgte pilen og fant snart veien til en dal som glødet svakt i mørket. Midt i dalen sto et gammelt juletre, pyntet med lys som aldri sluknet.
Lysene var gyldne og varme, og deres glød spredte en rolig, magisk stemning over dalen. Snøfnuggene samlet seg rundt treet og hvisket til hverandre i begeistring.
«Dette er julens lys!» sa de i kor.
En magisk tilbakekomst
Snøfnuggene visste at de måtte bringe lysene tilbake til landsbyen. De omringet treet og bar lysene forsiktig med vinden som hjelp. Reisen var lang og krevde tålmodighet, men de visste at deres innsats ville bringe glede til landsbyboerne.
Da de ankom landsbyen, begynte lysene å gløde sterkere. Ett for ett landet lysene på hustakene, på grenene til små juletrær som landsbyboerne hadde forlatt ute i kulden, og på torget midt i landsbyen. Plutselig var hele landsbyen opplyst av en gyllen glød.
Julens glede vender tilbake
Landsbyboerne våknet til synet av lysene og snøfnuggene som danset i luften. De samlet seg ute på torget, hvor et stort tre sto pyntet med de magiske lysene. Folk lo, gråt av glede og begynte å synge julesanger. Barna lekte i snøen, og de eldre fortalte historier om julens ånd.
En liten gutt, med kinn som glødet av kulde, spurte moren sin:
«Hvordan kom lysene hit?»
Moren smilte og svarte:
«Det er julens magi. Selv de minste snøfnuggene kan bringe glede og lys når vi trenger det mest.»
Snøfnuggene svevde over landsbyen og så med tilfredshet at deres innsats hadde gjort en forskjell. De visste at julen igjen ville være fylt med varme, lys og fellesskap.
Moralen i historien
Selv de minste og mest skjøre kan bringe lys og håp til de mørkeste tider, så lenge de handler med hjerte og omsorg.
— En original tilpasning inspirert av nordiske juletradisjoner.