Det var Halloween, og den gamle skolen i bygda sto tom og mørk, slik den hadde gjort i flere tiår. Men det gikk rykter blant barna: På Halloween-natten våknet skolen til liv. Noen sa at tavlene skrev av seg selv, mens andre hevdet å ha hørt lyden av skritt i de tomme gangene.
Mikkel, Sofie og Ingrid var tre venner som elsket mysterier. «Hva om vi tilbringer natten der og finner ut hva som skjer?» foreslo Mikkel med et skjevt smil.
«Er du sikker? Hva om ryktene er sanne?» spurte Sofie nervøst.
«Det er sikkert bare gamle historier,» sa Ingrid og rettet på hetten til heksekostymet sitt. «La oss finne ut av det.»
De tre vennene møttes ved skolens inngang like før midnatt. Mikkel hadde med en lommelykt, Sofie hadde en pose godteri, og Ingrid hadde en notatbok for å skrive ned alt de oppdaget. Den gamle døren knirket da de åpnet den, og en kjølig bris møtte dem.
«Det lukter… støv og noe annet,» sa Sofie og rynket på nesen.
«Det er bare innbilning,» svarte Mikkel. «Kom igjen, vi må utforske.»
Gangene var mørke, og lyset fra lommelykten kastet lange skygger på veggene. De gikk inn i det som en gang var klasserommet for de yngste elevene. Der sto fortsatt pultene på rad, og en gammel krittavle fylte veggen foran.
«Se! Noe beveger seg der borte,» hvisket Ingrid og pekte mot tavlen.
Skolens hemmeligheter
Plutselig begynte tavlen å skrive av seg selv. Store, hvite bokstaver dukket opp: «Hvorfor er dere her?» Barna stirret på hverandre, lammet av frykt og spenning.
«Er det en spøk?» spurte Sofie med en skjelvende stemme.
«Det kan ikke være mulig,» sa Mikkel, men han gikk nærmere for å se. «Hvem skriver dette?»
Tavlen svarte: «Vi vokter skolens hemmeligheter. Hvis dere vil bli, må dere vise respekt.»
Ingrid tok frem notatboken sin og begynte å skrive ned det som skjedde. «Hva slags hemmeligheter?» spurte hun høyt.
Plutselig falt en bok ned fra en hylle, og en gammel klokke i rommet begynte å telle ned. «Dere har til midnatt. Finn nøkkelen til å løse mysteriet, eller bli en del av oss.»
«Hva mener de med ‘en del av oss’?» spurte Sofie, mens hun rygget nærmere vennene.
«Det er bare for å skremme oss,» sa Mikkel, selv om han ikke var helt overbevist.
De begynte å lete i rommet, flyttet på gamle bøker og åpnet skuffer. Ingrid fant en gammel lommelykt med et innrisset symbol. «Se her! Dette kan være en ledetråd,» sa hun.
Løsningen på gåten
De fulgte symbolene på lommelykten, som ledet dem gjennom gangene til skolens gamle bibliotek. Der fant de en stor bok med gullbokstaver: «Skolens løfte». Da de åpnet den, begynte sidene å gløde, og teksten endret seg foran øynene deres.
«Respekt, kunnskap og samhold,» leste Ingrid høyt. «Det er skolens hemmelighet.»
En siste setning dukket opp på siden: «Si disse ordene sammen, og skolen vil la dere gå.»
Barna stilte seg i en sirkel og holdt hverandre i hendene. Sammen sa de: «Respekt, kunnskap og samhold.»
Klokken, som nesten hadde nådd midnatt, stoppet opp. Lyset i biblioteket dempet seg, og en varm, vennlig stemme fylte rommet: «Dere har vist at dere forstår skolens hjerte. Gå, og del det dere har lært.»
Døren til biblioteket åpnet seg, og barna løp ut av skolen. Da de sto utenfor, kunne de se at bygningen virket roligere, nesten som om den sov igjen.
«Tror dere at vi virkelig løste mysteriet?» spurte Sofie.
«Kanskje,» svarte Ingrid med et smil. «Men jeg tror vi lærte noe viktigere.»
De tre vennene gikk hjemover under den klare Halloween-natten, klare for nye eventyr.
«Neste gang du hører om en gammel skole, husk: Noen steder lever videre gjennom minnene de har skapt.»
En original historie inspirert av norske fortellingstradisjoner.