Skip to content
eventyrforbarn.com

Østenfor sol og vestenfor måne 🐻‍❄️ Asbjørnsen og Moe

Reisen mot slottet med hvit bjørn eventyr

Østenfor sol og vestenfor måne: Dette er et av de mest kjente skandinaviske eventyrene, opprinnelig samlet og publisert av de anerkjente folkehistorikerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe på midten av 1800-tallet. Historien er en del av deres klassiske samling, Norske Folkeeventyr. Teksten som presenteres her er en tro gjengivelse basert på den originale utgaven av dette tidløse eventyr østenfor sol, egnet for nye generasjoner.

Velg din favorittdel!

    Østenfor sol og vestenfor måne – Norske Folkeeventyr

    Det var en gang en fattig mann som hadde mange barn; og den yngste datteren var den vakreste av dem alle, og den hun var, mild og god.

    En tåket torsdagsmorgen, midt på vinteren, banket det tre ganger på ruten. Mannen gikk ut og skulle se hva som var på ferde, og da han kom ut, sto der en stor, stor kvitbjørn der.

    «God kveld du!» sa kvitbjørnen.

    «God kveld!» sa mannen.

    «Vil du gi meg den yngste datteren din, skal jeg gjøre deg likså rik som du nå er fattig,» sa han.

    Et uventet besøk – starten på et prinsesse isbjørn eventyr

    Mannen syntes det var rart at en kvitbjørn snakket, men han tenkte ved seg selv at han fikk spørre datteren først, og se om hun ville. Han gikk inn og sa det til henne, men hun ville ikke. Hun gråt og bar seg, for hun ville ikke være med den fæle kvitbjørnen. Men mannen tenkte at de fikk kvitbjørnen til å vente i fjorten dager, så fikk de se. Etter fjorten dager kom kvitbjørnen igjen og skulle ha svar. Jenten hadde nå tenkt ved seg selv at det kanskje var en hjelp for familien om hun dro, og sa at hun ville dra.

    Hvit bjørn eventyr: Et eventyr østenfor sol

    Neste torsdagskvelden kom kvitbjørnen og skulle hente henne; hun satte seg på ryggen av den med tullen sin, og så bar det avsted. Da de hadde kommet et langt stykke på veien, sa kvitbjørnen:

    «Er du redd?»

    Nei, det var hun ikke.

    «Ja, hold deg bare godt fast i ragget mitt, så har det ingen fare heller,» sa den.

    Nu red hun langt, langt bort, og så kom de til et stort slott. Da de kom inn, var der staselige rom, og gull og sølv i overflod. Om natten, da de hadde lagt seg, tok bjørnen av seg hammen. Da var han en mann. Men hun fikk aldri se ham, for han kom først når hun hadde slukket lyset, og han var borte før hun våknet om morgenen.

    Slik gikk det i lang tid. Til slutt ble hun urolig, og ville gjerne se moren og søstrene sine. Da hun sa det til bjørnen, svarte han:

    «Jeg er redd at hvis du reiser dit, så får du aldri se meg igjen, for de vil nok råde deg til noe som ødelegger lykken vår.»

    Men hun sa at hun lovet å ikke gjøre noe som han mislikte.

    Hun reiste hjem til foreldrene sine på ryggen av bjørnen. De ble glade for å se henne, og hun fortalte hvordan hun hadde det. Moren spurte om hun aldri fikk se hvem det var som lå hos henne. Ja, det gjorde hun ikke.

    Da sa moren:

    «Jeg skal lære deg et råd, så du skal få se ham. Du skal få en lysstubb av meg, som du kan ta med deg ved brystet. Lys så på ham når han sover, men pass godt på så du ikke drypper talg på ham.»

    Ja, hun tok lyset og gjemte det ved brystet, og om kvelden kom kvitbjørnen og henta henne.

    Den natten, da han sov godt, tok hun frem lyset og lyste på ham. Da så hun den vakreste prinsen som tenkes kunne. Hun ble så forelsket at hun glemte seg selv, og dryppet tre varme talgdråper ned på skjorten hans. Prinsen våknet, og da han så hva hun hadde gjort, sa han:

    Det skjebnesvangre øyeblikket i historie østenfor sol

    «Hva har du gjort! Du har ødelagt lykken for oss begge. Nå må jeg reise fra deg. Hvis du hadde holdt ut i bare ett år til, hadde jeg vært fri. Jeg er forhekset av trollkjerringen som bor i slottet østenfor sol og vestenfor måne, og hun har en datter som jeg må gifte meg med.»

    Norsk folkeeventyr sol måne: Jakten og historie østenfor sol vestenfor måne

    «Kan du si meg veien, så skal jeg lete deg opp; det kan jeg vel få lov til?» sa hun.

    Ja, det kunne hun; men det var ingen vei dit, det lå østenfor sol vestenfor måne det, og dit fant hun aldri fram. Han forsvant, og da hun våknet var han borte, og hun var alene. Hun gråt og bar seg, men det var ikke noe å gjøre med det.

    Hun begynte å gå og spurte alle hun møtte om de visste veien til prinsen. Etter mange dager kom hun til et hus der en gammel kone satt og spann gull. Hun spurte den gamle konen om hun visste veien til slottet østenfor sol og vestenfor måne, der prinsen var blitt tatt til fange av trollkjerringen. Konen sa at hun ikke visste det, men at hun skulle låne henne en hest og sende henne til sin nabo. Den gamle konen ga henne også et gull-eple i gave.

    Slik reiste hun fra den ene gamle konen til den andre, fikk hjelp og fikk tre fine gaver: et gull-eple, et gull-kardebånd og en gull-spinnerokk. Til slutt kom hun til nordenvinden.

    Nordenvinden var den eneste som visste veien, for han var den eldste og sterkeste av dem alle, og han hadde en gang blåst dit, men han hadde ikke vært der siden. Nordenvinden bar henne på ryggen sin over hav og fjell, helt til de kom frem til slottet.

    Der var prinsen, og trollkjerringens datter var hans brud. Jenten brukte sine gaver, det ene gull-eplet etter det andre, for å få lov til å sove ved siden av prinsen hver natt. Han var bedøvet av trollkjerringen, men til slutt, med hjelp fra tjenestefolket, våknet han opp og gjenkjente sin sanne brud.

    Prinsen og bruden hans de løste da ut alt Kristenfolket som var inntatt der, og så tok de med seg så mye gull og sølv som de kunne frakte, og flyttet langt bort fra slottet som lå østenfor sol og vestenfor måne.

    Lykkelig slutt for paret fra eventyr østenfor sol

    SLUTT

    Avsnittsskiller

    👑 Hva er moralen i Østenfor sol og vestenfor måne?

    Dette klassiske norsk folkeeventyr sol måne er mer enn bare en fortelling om en forhekset prinsesse isbjørn eventyr og hennes søken. Historie østenfor sol lærer oss om den sanne kraften i kjærlighet og utholdenhet.

    Historien om jenten som reiser til det utilgjengelige slottet østenfor sol og vestenfor måne viser at man aldri må gi opp etter å ha gjort en feil. Hun mistet det hun elsket, men hun valgte å ta ansvar, være modig og reise langt for å rette opp feilen. Dette hvit bjørn eventyr understreker at for å oppnå lykke og frihet, må vi stole på vår egen indre styrke, være tålmodige og arbeide hardt – selv når veien synes umulig.


    💫 Les Flere Norske Eventyr!

    Elsket du dette tidløse hvit bjørn eventyr? Vår samling er full av magiske eventyr østenfor sol og andre fortellinger fra Norden. Dykk ned i flere spennende historie østenfor sol og oppdag Skandinavias rikeste kulturarv.

    👉 Klikk her for å lese flere norsk folkeeventyr for barn! 📚✨

    Klikk for å vurdere dette eventyret!
    (Stemmer: 0 Gjennomsnitt: 0)

    Liker du det? Del det!