Velkommen til det klassiske eventyret om Rødhette og Ulven! Dette er hele rødhette og ulven tekst, en av de mest kjente eventyr for barn rødhette og ulven. Møt den lille jenten fra landsbyen, den vakreste som noensinne hadde blitt sett.
Eventyr Rødhette og Ulven 🍄
Det var en gang en liten jente i en landsby, den vakreste som noensinne hadde blitt sett; moren hennes var helt betatt av henne, og bestemoren hennes var enda mer betatt. Denne gode kvinnen hadde fått laget en rød hette til henne, og den passet så godt at alle kalte henne Rødhette.
En dag, etter at moren hadde bakt noen kaker, sa hun til Lille Rødhette:
— Gå og se hvordan bestemoren din har det, for jeg hører at hun er syk. Ta med en kake og denne smørkrukken til henne.
Rødhette dro straks for å besøke bestemoren sin som bodde i en annen landsby. På vei gjennom skogen møtte hun den farlige ulven, som hadde stor lyst til å spise henne, men han turte ikke, for noen tømmerhoggere var i nærheten.
Han spurte henne hvor hun skulle. Den stakkars lille jenta, som ikke visste at det var farlig å stoppe og snakke med en ulv, svarte:
— Jeg skal til bestemoren min, og jeg har med en kake og en smørkrukke som moren min sender til henne.
— Bor hun langt unna? spurte ulven.
— Ja, svarte Rødhette, lenger bort enn mølla som kan ses der borte, i det første huset i landsbyen.
— Vel, sa ulven, jeg vil også gå dit; jeg skal gå denne veien, og du skal gå den andre, og vi skal se hvem som kommer først.
Ulven løp raskt av gårde på den korteste veien, og jenta gikk den lengre veien, og underveis plukket hun hasselnøtter, løp etter sommerfugler og lagde små buketter av blomstene hun fant. Det tok ikke lang tid før ulven kom frem til bestemors hus; han banket på døren: Bank, bank.
— Hvem er det?
— Det er barnebarnet ditt, Rødhette, svarte ulven med en forandret stemme, jeg har med en kake og en smørkrukke som moren min sender til deg.
Den godhjertede bestemoren, som lå i sengen fordi hun ikke følte seg bra, ropte:
— Slipp opp, og låsen vil falle av.
Ulven trakk i dørhåndtaket, og døren åpnet seg. Han kastet seg over den gode kvinnen og slukte henne i en fart, for han hadde ikke spist på flere dager. Deretter lukket han døren og la seg i bestemors seng og ventet på Rødhette, som litt senere kom og banket på døren: Bank, bank.
— Hvem er det?
Rødhette, som hørte den hese stemmen til ulven, ble først redd, men trodde at bestemoren var forkjølet, så hun svarte:
— Det er barnebarnet ditt, Rødhette, jeg har med en kake og en smørkrukke som moren min sender til deg.
Ulven ropte tilbake, og myknet stemmen litt:
— Slipp opp, og låsen vil falle av.
Rødhette trakk i dørhåndtaket, og døren åpnet seg. Når hun kom inn, sa ulven, mens han gjemte seg i sengen under dynen:
— Legg kaken og smørkrukken på hyllen, og kom og legg deg med meg.
Eventyret om Rødhette: Hvordan ulven og Rødhette møtes ved sengen
Rødhette kledde av seg og la seg i sengen og ble meget forundret over å se hvordan bestemoren så ut i nattkjolen. Hun sa:
— Bestemor, for noen store armer du har!
— De er for å klemme deg bedre, kjære.
— Bestemor, for noen store ben du har!
— De er for å løpe bedre, kjære.
— Bestemor, for noen store ører du har!
— De er for å høre bedre, kjære.
— Bestemor, for noen store øyne du har!
— De er for å se bedre, kjære.
— Bestemor, for noen store tenner du har!
— De er for å spise deg bedre!
Og med disse ordene kastet den onde ulven seg over Rødhette og spiste henne.
Heldigvis kom en jeger (eller tømmerhogger, som hun møtte tidligere) gående forbi bestemors hus. Han hørte en urovekkende snorking og tenkte: «Så høyt Bestemor snorker i dag! Kanskje hun trenger hjelp.» Jegereren gikk inn og så ulven ligge i sengen. Han skjønte straks hva som hadde skjedd.
Jegereren tok en saks og begynte forsiktig å klippe opp ulvens mage. Etter bare et par klipp spratt Rødhette ut, levende og uskadd, etterfulgt av den gode Bestemoren.
Rødhette, Bestemoren og jegeren fylte deretter ulvens mage med store steiner. Da ulven våknet og prøvde å løpe vekk, falt han død om. De tre spiste kaken og smøret Rødhette hadde med seg, og levde lykkelige i alle sine dager.
SLUTT
MORALE: Sannheten om Rødhette
Noen ganger, når vi er vennlige og tillitsfulle, kan vi lære den virkelige sannheten om Rødhette og hennes valg. Dette klassiske eventyret om Rødhette og ulven minner oss om at vi kan møte mennesker som ikke har gode intensjoner.
Ikke alle som virker snille er gode. Noen kan snakke veldig søtt, men i virkeligheten prøver de å utnytte andre, akkurat som ulven prøvde å gjøre med Lille Rødhette.
Det er viktig å lære å høre på advarslene fra de som passer på oss, og ikke snakke med fremmede eller stole på dem lett. For selv om vi kanskje ikke alltid ser faren,
er det bedre å være forsiktige og alltid følge de kloke rådene.
Husk på hele rødhette og ulven tekst, eller les en rødhette og ulven kort tekst i en av våre andre artikler, for det minner oss alle om at vi må være oppmerksomme på hvem vi stoler på.
Eventyrets Opphav og Versjoner
Fortellingen om Rødhette og Ulven har en rik historie. Den eldste kjente trykte versjonen ble nedtegnet av franskmannen Charles Perrault (1628-1703) i 1697. Hans versjon var mørkere og endte, i likhet med eldre folkeeventyr, uten et lykkelig utfall eller redning, og hadde en eksplisitt moral.
Versjonen du nettopp har lest, med jegeren som redder både Rødhette og Bestemor, er den mest populære og utbredte versjonen i verden i dag. Den ble samlet og popularisert av Brødrene Grimm på 1800-tallet og har siden blitt standarden for dette klassiske eventyret for barn.