På toppen av en liten fjellhytte lå snøen tung og stille. Hele familien Hansen hadde samlet seg her for å feire en spesiell nyttårsaften, langt borte fra byens støy og lys. Sofie, en jente på ni år, kikket ut av vinduet og så stjernene glitre som tusen diamanter på den kullsvarte himmelen.
«Mamma, hvorfor feirer vi nyttårsaften her oppe?» spurte Sofie nysgjerrig.
«Fordi fjellet gir oss ro til å tenke på året som har gått, og å glede oss til det som kommer,» svarte mamma og smilte.
Inne i hytta var det varmt og koselig. Peisen knitret, og bordet var dekket med julebrus, hjemmelagde kaker og en stor skål med druer. Pappa forklarte at det var en gammel norsk tradisjon å spise druer ved midnatt for å ønske lykke i det nye året.
«Hva er det beste med nyttårsaften?» spurte Sofie broren sin, Lars.
«Fyrverkeriene, så klart!» svarte Lars ivrig. «Men i kveld blir det kanskje stjernene som er de vakreste.»
En lyssti i mørket
Da klokken nærmet seg elleve, bestemte familien seg for å ta en tur ut i den kalde vinternatten. De kledde seg i varme jakker, skjerf og ullsokker før de gikk ut. Snøen knirket under skoene deres, og pusten steg som hvite skyer i luften.
Sofie og Lars gikk foran med lommelykter. Plutselig la Lars merke til noe rart.
«Se der borte! Hva er det?» ropte han og pekte.
Langt borte, mellom trærne, kunne de se en svak lyssti som slynget seg oppover fjellet. Det var som om noen hadde tent små lykter som viste veien.
«Kanskje det er nyttårsaften-magien?» foreslo Sofie med store øyne.
Familien fulgte stien, og jo lenger de gikk, jo sterkere skinte lysene. Til slutt kom de til en åpen slette, der de fant en gammel mann med en stor lykt i hånden. Rundt ham sto flere lykter som lyste opp snøen i et varmt, gyllent skjær.
«Velkommen,» sa mannen med en dyp, vennlig stemme. «Dere har funnet nyttårslyset.»
Magien ved midnatt
Den gamle mannen forklarte at nyttårslyset var en gammel tradisjon som symboliserte overgangen fra ett år til det neste. Han delte ut små lys til hver av dem og ba dem tænke på noe de ønsket for det nye året.
«Hva vil du ønske deg, Sofie?» spurte mamma.
Sofie tenkte seg om og svarte: «Jeg ønsker at vi alltid kan være sammen og ha det like fint som i kveld.»
Da midnatt nærmet seg, ba den gamle mannen dem om å tenne lysene sine fra hans store lykt. Hele sletten ble fylt med lys som lyste opp den mørke natten. Samtidig begynte fyrverkeriene å eksplodere på himmelen over fjellet, og fargene danset over snøen.
Familien sto tett sammen og så på det fantastiske skue. Sofie kjente en varm følelse i brystet og visste at dette øyeblikket ville hun aldri glemme.
«Nyttårsaften handler om håp og muligheter,» sa den gamle mannen. «Husk alltid at hvert år gir dere sjansen til å skinne som stjernene.»
Da fyrverkeriene stilnet, takket familien mannen og gikk tilbake til hytta. Utenfor vinduet kunne de fortsatt se stjernene glitre, som om de lovet at det nye året ville bli like vakkert som denne kvelden.
Neste gang du feirer nyttårsaften, husk: Hvert år gir deg en ny sjanse til å lyse opp verden.
En original historie inspirert av norske nyttårstradisjoner.