I den dype norske skogen, der elvene glitret og solen kastet lange skygger mellom trærne, levde ulven Storm. Han var kjent som skogens stille vokter, en kraftfull ulv med skarpe sanser og en dyp respekt for naturen. Samtidig, ikke langt unna, bodde haren Lykke, liten og livlig, alltid nysgjerrig og på jakt etter nye eventyr. Selv om de var ulike, hadde de utviklet et uventet vennskap gjennom deres felles kjærlighet for skogen.
En tidlig morgen, mens Lykke hoppet gjennom en lysning, så hun noe urovekkende. En stor, åpen flate der trærne lå hugget ned, som soldater falt i kamp. Jorda var revet opp, og røyk fra et nylig bål svevde fortsatt i luften. Hun løp straks for å finne Storm.
Et mørkt funn
«Storm! Kom fort!» ropte hun da hun fant ham ved elven.
Storm løftet hodet og så alvoret i Lykkes øyne. Uten et ord fulgte han henne til lysningen. Synet foran dem gjorde at Storms øyne smalnet.
«Dette er mennesker,» sa han med en lav, skarp stemme. «De tar skogen vår.»
Lykke skjelte ut.
«Vi må gjøre noe! Vi kan ikke la dem ødelegge hjemmet vårt.»
Storm nikket sakte.
«Men dette er større enn oss to. Vi trenger hjelp fra hele skogen.»
Samling av skogens dyreliv
Storm og Lykke brukte hele dagen på å samle dyrene i skogen. Hjortene, revene, ugler og til og med de små ekornene kom for å høre hva som skjedde. Storm tok ordet.
«Menneskene vil komme tilbake. De bringer maskiner og mer ødeleggelse. Hvis vi ikke står sammen nå, kan vi miste alt.»
Dyrene murret nervøst, men en gammel ugle hevet stemmen.
«Storm har rett. Dette er vår skog. Vi må kjempe for den.»
Planen ble lagt. Fuglene skulle varsle fra luften, de raske dyrene skulle distrahere, og de sterke skulle blokkere maskinene. Det var et dristig oppdrag, men de visste at de ikke hadde noe valg.
Kampen om skogen
Neste morgen, før solen sto opp, var dyrene klare. Storm ledet troppen, med Lykke ved sin side. De gjemte seg i skyggen av trærne og ventet. Lyden av maskiner brøt stillheten, og snart kom menneskene med sine store kjøretøy.
Lykke hoppet frem først, smidig som en skygge, og førte menneskene på villspor. Samtidig kastet fuglene greiner og blader over synet deres, og hjortene løp mellom maskinene, og tvang dem til å stoppe. Storm sto foran det største kjøretøyet og brølte høyt. Lyden fikk menneskene til å fryse i frykt.
«Hva er dette stedet?» mumlet en av dem. «Det er som om skogen kjemper tilbake.»
Etter timer med kaos, ga menneskene opp og dro. Dyrene, slitne men triumferende, samlet seg rundt Storm og Lykke.
«Vi gjorde det!» sa Lykke og smilte bredt.
«Men dette er bare begynnelsen,» svarte Storm. «Vi må fortsette å beskytte skogen.»
En ny æra
De kommende ukene jobbet dyrene sammen for å gjenopprette området. De plantet nye trær, fylte opp elvene og sørget for at skogen kunne gro igjen. Storm og Lykke ble sett på som ledere, og deres historie ble fortalt som en påminnelse om kraften i samarbeid og kjærlighet til naturen.
Moralen i historien
Naturen er vår største skatt, og det er alles ansvar å beskytte den. Sammen kan vi skape en bedre fremtid for oss selv og planeten.
— En original historie for Eventyr med dyr.