Det var en gang en ulv som vandret sulten og sliten gjennom skogen. Han hadde ikke spist på flere dager, og magen rumlet så høyt at fuglene i trærne fløy av gårde i frykt.
– Jeg må finne noe å spise snart, ellers sulter jeg ihjel! – mumlet ulven for seg selv mens han snuste rundt i skogbunnen.
Da fikk han øye på en saueflokk som beitet fredelig på enga nedenfor gården. Han kjente lukten av sauekjøtt og slikket seg om munnen.
– For et herlig måltid de sauene ville blitt, men hvordan skal jeg komme meg nær dem uten at bonden eller hundene ser meg? – undret ulven.
Mens han lurte på hva han skulle gjøre, snublet han over noe i skogen – en gammel sauehud som hadde blitt etterlatt etter en slakt. Ulven stoppet opp og fikk en idé.
– Dette er perfekt! Jeg kan kle meg i denne huden og late som jeg er en sau. Da kan jeg snike meg inn blant flokken uten at noen oppdager meg! – sa ulven, fornøyd med sin egen list.
Ulven tok på seg sauehuden og bevegde seg sakte mot flokken. Sauene, som var vant til å se hverandre, la ikke merke til noe spesielt. De trodde han var en av dem.
Ulven tilbrakte hele dagen blant sauene og ventet på at natten skulle falle. Han gledet seg over tanken på måltidet han skulle ha. Da flokken ble ført inn i innhegningen av bonden, listet ulven seg med dem.
– Dette går bedre enn jeg trodde! – tenkte ulven. – Snart vil jeg få min belønning.
Men mens ulven planla sitt første angrep, kom bonden ut av huset med en lykt i hånden. Det var middagstid, og bonden trengte en sau til kveldens måltid. Han gikk gjennom innhegningen og studerte flokken nøye.
Plutselig stoppet han opp og kikket på ulven, som prøvde å holde seg rolig. Selv om sauehuden skjulte ulvens sanne identitet, var det noe ved ham som ikke så helt riktig ut.
– Denne ser litt merkelig ut, men den er nok stor og fet. Perfekt for middag! – sa bonden og grep ulven.
Ulven prøvde å kjempe imot, men han kunne ikke avsløre seg uten å bli oppdaget som en ulv. Han ble ført inn på kjøkkenet, og før han visste ordet av det, hadde ulven gått fra å være jeger til å bli offer.
Dagen etter la sauene merke til at deres «nye venn» var borte, men ingen savnet ham.
– Det var rart. Jeg synes alltid det var noe skummelt med ham, – sa en av sauene, og resten nikket enige.
Moralen
Den som lurer andre, lurer seg selv
Denne fabelen viser oss at bedrag fører til problemer. Jo større løgnen er, desto større blir fallet.
Dette er en fri tilpasning av Esops klassiske fabel fra antikkens Hellas.
Fargelegg historien om Ulv i fåreklær
🎨 Likte du historien om Ulv i fåreklær? 🐺🐑 Last ned tegningen, fargelegg den og del kunstverket ditt! ✨
