Langt ute på landet, omgitt av snødekte marker og mørke skoger, lå en gammel gård som hadde stått i generasjoner. På denne gården bodde en nisse. Nissen var liten og grå, med en rød lue som stakk frem under det buskete skjegget. Han passet på dyrene i fjøset og hjalp til med å holde gården i orden, men han krevde én ting: en bolle dampende grøt hver julaften.
På den andre siden av skogen, under en stor, frossen rotvelt, bodde en rev. Reven var kjent som listig og alltid på jakt etter mat. Denne vinteren hadde snøen falt tungt, og reven slet med å finne noe å spise. Han visste om gården og nissen, og denne julaften bestemte han seg for å snike seg dit for å finne mat.
En uventet gjest
Da natten senket seg, lå nissen i låven og ventet på sin grøt. Han kunne høre familien inne i huset synge julesanger og le, mens duften av julemat fylte luften. Nissen smilte. Han visste at grøten snart ville bli satt ut.
Reven, derimot, lusket gjennom skogen. Han beveget seg forsiktig, med nesen høyt i luften, og til slutt kom han frem til låven. Der så han en liten bolle grøt dampende på en stubbe utenfor døren. Reven slikket seg rundt munnen og tenkte:
«Dette må være min heldige kveld!»
Han nærmet seg bollen, men akkurat da hoppet nissen frem fra skyggene.
«Hva tror du at du gjør?» spurte nissen med en streng stemme.
Reven stivnet, men etter et øyeblikk smilte han lurt.
«Jeg er sulten, kjære nisse,» svarte han. «Kan vi ikke dele grøten?»
En uvanlig avtale
Nissen vurderte reven nøye. Han var ikke kjent for å dele sin grøt, men han visste at dyrene i skogen også hadde en vanskelig vinter.
«Hvis du lover å aldri plage dyrene mine på gården, kan vi dele grøten,» sa nissen.
Reven, som var både listig og klok, så dette som en god avtale. Han visste at dyrene på gården var godt matet og ikke verdt å jage.
«Jeg lover, kjære nisse,» sa reven og bøyde hodet.
Nissen smilte fornøyd, og de to satte seg sammen for å dele grøten. Reven slikket bollen helt ren, og nissen nikket.
«Du holder ditt løfte, og jeg holder mitt,» sa han.
Julens magi
Da grøten var spist, lente reven seg tilbake og sukket fornøyd.
«Du er klok, nisse,» sa han. «Kanskje julen handler mer om å dele enn jeg trodde.»
Nissen lo.
«Julen handler om å ta vare på hverandre, enten man er et menneske, et gårdsdyr eller en rev,» sa han.
Reven takket for maten og gikk tilbake til skogen, mens nissen ryddet opp bollen og gikk tilbake til låven. Fra den dagen holdt reven sitt løfte, og dyrene på gården levde i fred.
Moralen i historien
Å dele og vise omsorg skaper vennskap, selv mellom de mest uventede skapningene.
— En original tilpasning inspirert av den tradisjonelle fortellingen «Reven og nissen.»