Det var en strÄlende morgen i skogen. SolstrÄlene glitret gjennom lÞvet, fuglene sang, og en svak bris gjorde dagen perfekt. HÞyt oppe i et stort tre satt krÄka, stolt og fornÞyd, med et deilig stykke ost i nebbet. Hun hadde funnet det tidligere pÄ morgenen, utenfor en gÄrd, og var fast bestemt pÄ Ä nyte det i fred.
Nede pÄ bakken tuslet reven gjennom skogen. Han hadde lett etter mat hele morgenen uten hell og var sulten. Plutselig fanget nesen hans opp en uimotstÄelig duft. Da han lÞftet blikket, fikk han Þye pÄ krÄka med osten.
«For en heldig dag!» tenkte reven og slikket seg om munnen.
«Men hvordan skal jeg fÄ tak i den osten?»
Reven legger en plan
Reven, kjent som skogens lureste dyr, begynte Ă„ gruble. Han visste at han ikke kunne klatre opp i treet for Ă„ ta osten med makt. I stedet bestemte han seg for Ă„ bruke smiger.
Han stilte seg under treet og ropte opp til krÄka:
«God morgen, kjÊre krÄke! Jeg har aldri sett en fugl sÄ vakker som deg. FjÊrene dine glitrer som solen, og Þynene dine er som juveler.»
KrÄka, som aldri hadde hÞrt slike vakre ord fÞr, rettet seg opp pÄ greina. Hun var bÄde stolt og nysgjerrig. Hun kikket ned pÄ reven og spurte:
«Hva vil du, rev?»
«Jeg vil bare beundre deg,» svarte reven, med en stemme sÞtere enn honning.
«Jeg har alltid hÞrt at stemmen din er like vakker som utseendet ditt. Kunne jeg vÊre sÄ heldig Ä hÞre en sang fra deg?»
Smigeren virker
KrÄka, smigret over de vakre ordene, begynte Ä overveie forespÞrselen.
«Skal jeg vise ham hvor flott stemmen min er?» tenkte hun.
«Alle i skogen burde hÞre hvor vakkert jeg synger.»
Hun tok et stort pust, rettet opp ryggen og Ă„pnet nebbet for Ă„ synge. Men idet hun gjorde det, falt osten rett ned fra greina. Den landet foran reven, som raskt grep den.
«Tusen takk for gaven, kjÊre krÄke,» sa reven med et bredt glis.
«Du har en flott stemme, men osten smaker enda bedre.»
FÞr krÄka rakk Ä reagere, lÞp reven av gÄr med osten i munnen.
En verdifull lĂŠrepenge
KrÄka satt igjen pÄ greina, flau og trist.
«Hvordan kunne jeg vÊre sÄ dum?» mumlet hun for seg selv.
«Jeg lot meg lure av tomme ord og mistet noe verdifullt.»
Hun satt stille resten av dagen og tenkte over hva som hadde skjedd. Til slutt bestemte hun seg:
«Aldri mer skal jeg la smiger fÄ meg til Ä glemme fornuften.»
Selv om hun hadde mistet osten, hadde hun lĂŠrt en viktig lekse.
Reven, pÄ sin side, var fornÞyd med sin egen klÞkt og koste seg med osten. Men han visste at krÄka ikke ville vÊre like lett Ä lure neste gang.
Moralen, hva lĂŠrer vi av historien?
Ikke la deg blende av smiger, for ikke alle som roser deg, har gode hensikter.
Dette er en fri tilpasning av Ăsops fabler reven og krĂ„ka, tilrettelagt av eventyrforbarn.com. Utforsk flere historier som denne og nyt klassiske fortellinger med tidlĂžse leksjoner. Leter du etter reven og krĂ„ka eventyr tekst? Her finner du den perfekte versjonen for bĂ„de barn og voksne!
Fargelegg historien om Reven og krÄka
đš Liker du historien om Reven og krĂ„ka? đŠđ§ Last ned tegningen, fargelegg den, og del kunstverket ditt med vennene dine! âš
