En tidlig morgen, før solen hadde rukket å bryte gjennom horisonten, sto rådyret Elin ved kanten av skogen. Hun hadde alltid vært nysgjerrig på verden utenfor den trygge lysningen hvor familien hennes bodde. Men hver gang hun nærmet seg grensene, advarte de eldre rådyrene henne:
«Tåken er farlig, Elin. Ingen vet hva som skjuler seg der ute.»
Elin, derimot, var modigere enn de fleste og hadde en urokkelig tro på seg selv. Denne morgenen bestemte hun seg for å utforske hva som lå bak tåken. Mens hun sto og vurderte sitt neste steg, hørte hun en dyp, raspende stemme over seg.
«Så du tenker å utforske tåken alene?»
Elin kikket opp og så ravnen Kjetil, en mørk fugl kjent for sin skarpe tunge og kloke blikk.
«Ja,» svarte hun bestemt. «Men hvem sier at jeg er alene?»
Inn i tåken
Elin og Kjetil gikk inn i tåken sammen. Synet ble sløret, og lydene i skogen virket merkelig forvrengte. Kjetil fløy lavt, og Elin fulgte nøye etter.
«Jeg har hørt rykter om at det finnes en skjult dal her inne,» sa Kjetil. «Men den som vil finne den, må bevise sitt mot.»
Elin smilte.
«Mot er ikke et problem for meg.»
De første utfordringene kom raskt. En smal sti førte dem gjennom en sump. Elin nølte da hun så vannet som glitret i det svake lyset.
«Hva om det er farlig?» spurte hun.
Kjetil lo.
«Farlig? Du sa du var modig!»
Elin tok et dypt pust og vasset gjennom, føttene gled på de slimete steinene, men hun kom seg over. Kjetil fløy foran henne, og sammen fortsatte de dypere inn i tåken.
Mystiske utfordringer
Jo lenger de gikk, desto mer uvanlige ting oppdaget de. Et gammelt tre med merker risset inn, som om noen hadde forsøkt å etterlate en melding. Kjetil fløy nærmere og prøvde å tyde det.
«Det står: ‘Følg lyset, men unngå skyggene.’ Hva tror du det betyr?»
Elin rynket pannen.
«Kanskje vi må stole på instinktene våre.»
Ikke lenge etter møtte de en stor, mørk elv. Vannet var stille, men det virket som om noe beveget seg under overflaten. Kjetil speidet fra oven.
«Det er en gammel bro der borte, men den ser svak ut.»
Elin bestemte seg for å prøve. Med forsiktige steg krysset hun broen mens Kjetil fløy over og heiet på henne.
«Du klarer det, Elin! Bare ikke se ned!»
Med hjertet i halsen kom Elin seg over, og de to vennene lo av spenningen.
Den skjulte dalen
Til slutt lettet tåken, og foran dem lå en dal fylt med blomster som glødet i sollyset. En liten bekk rant gjennom midten, og det var en rolig stillhet i luften. Kjetil landet på en stein og sukket av lettelse.
«Vi klarte det, Elin. Ingen har vært her på mange år.»
Elin kikket rundt med store øyne.
«Dette er vakrere enn jeg kunne forestille meg. Tenk at jeg nesten lot frykten stoppe meg.»
De to vennene utforsket dalen og fant flere gamle tegn og symboler som fortalte historier om dyr som en gang hadde bodd der. Elin følte seg sterkere og mer selvstendig enn noen gang før.
En varig lærdom
Da de vendte tilbake til skogen, spredte historien om eventyret deres seg blant dyrene. Mange kom for å høre om dalen og Elins mot.
«Hvordan våget du?» spurte en ung hjort.
«Fordi jeg stolte på meg selv,» svarte Elin. «Og jeg hadde en god venn ved min side.»
Moralen i historien
Selvstendighet og mot hjelper oss å overvinne frykt og utforske det ukjente. Med tro på oss selv og støtte fra venner, kan vi oppnå det vi aldri trodde var mulig.
— En original historie for Eventyr med dyr.