I en liten by, under en himmel som glitret med frost og stjerner, gikk en liten pike alene gjennom de snødekte gatene. Det var nyttårsaften, og byen var opplyst av lykter og stearinlys. Gjennom de frostede vinduene kunne hun se familier samlet rundt varme peiser, hvor bordene bugnet av mat og lysene blinket på store juletrær.
Men piken, med sitt tynne, slitte ullskjørt og et lite skjerf som knapt dekket nakken, følte kulden bite i huden. Føttene hennes var nakne og røde av frost, da hun hadde mistet skoene tidligere på dagen. Hun bar en liten eske med svovelstikker i armene, og hun prøvde å selge dem til forbipasserende.
«Vær så snill, kjøp en svovelstikk,» sa hun med en svak stemme.
Men folk hastet forbi uten å legge merke til henne. De var opptatt med sine egne forberedelser til det nye året.
Kulden tar over
Piken vandret videre, mens vinden blåste gjennom de trange gatene og fikk snøen til å virvle rundt henne. Hun stoppet ved en hjørnebygning hvor det var litt ly for vinden. Med skjelvende fingre åpnet hun esken med svovelstikker. Hun visste at hun ikke kunne gå hjem til faren sin. Han ville bli sint over at hun ikke hadde solgt noen ting.
Hun tok opp en svovelstikk og strøk den mot veggen. I det samme flammen lyste opp, spredte det seg en varm, gyllen glød som fikk piken til å glemme kulden for et øyeblikk. Foran henne åpenbarte det seg en visjon – et stort juletre, pyntet med lys og gylne bånd. Stjernen på toppen skinte sterkere enn noe hun noen gang hadde sett. Hun rakte hånden mot treet, men da flammen døde, var synet borte.
Drømmer om en annen verden
Hun tente en ny svovelstikk. Denne gangen så hun en stor stue, fylt med varme. En familie satt rundt et bord dekket med mat: en gyllen kalkun, rykende suppe og brød. Ved peisen satt en gammel kvinne som smilte vennlig til henne.
«Kom inn, lille venn,» sa kvinnen med en myk stemme.
Piken følte varmen fra rommet som om hun virkelig var der. Men flammen slukket igjen, og hun ble trukket tilbake til den kalde natten. Hun tente enda en svovelstikk, og denne gangen så hun bestemor. Den eneste personen som noen gang hadde vært snill mot henne.
Bestemors varme
Bestemoren smilte til henne, med et blikk som var fylt med kjærlighet.
«Bestemor!» ropte piken. «Ikke forlat meg! Ta meg med deg!»
Hun tente flere svovelstikker på en gang for å holde synet av bestemoren levende. Flammene danset rundt henne, og det føltes som om hun ble omfavnet av en varm glød. Bestemoren strakte ut hendene mot henne, og piken følte en dyp fred.
Himmelen åpner seg
Da morgenen kom, fant folk i byen den lille piken sittende stille ved veggen. Hun hadde et rolig smil på ansiktet, og snøen hadde lagt seg forsiktig rundt henne. Hun var borte, men hun var ikke lenger alene. En stjerne skinte sterkt på himmelen over henne, som om den ønsket henne velkommen til en bedre verden.
Moralen i historien
Historien minner oss om verdien av kjærlighet, medfølelse og evnen til å se det vakre selv i de mørkeste tider.
— En original tilpasning inspirert av fortellingen «Piken med svovelstikkene» av Hans Christian Andersen.