
Langt oppe i det nordligste hjørnet av verden, hvor nattehimmelen alltid var fylt med dansende nordlys, lå Julenissens verksted. Det var et vidunderlig sted, bygget som en stor, rød trehytte omgitt av snødekte trær. Men verkstedet var langt fra vanlig – det var magisk. Når man steg inn, virket det som om hele bygningen strakte seg uendelig, med hundrevis av rom fylt med små, travle alver.
Disse alvene var ikke vanlige arbeidere. Hver og en hadde sitt eget talent. Noen var eksperter på å lage dukker, andre på å bygge tog som virkelig kunne kjøre, og noen skapte fantastiske spill som kunne fortrylle selv de mest kresne barna. Julenissen selv, med sitt runde ansikt og lune smil, satt ved et stort, gammelt skrivebord og leste ønskelister fra hele verden.
En hektisk tid
Denne julen var verkstedet travlere enn noen gang. Latter og sang fylte luften mens alvene sprang rundt for å fullføre gavene i tide. Klokkene i taket ringte i takt med julemusikken, og den søte lukten av pepperkaker fylte rommet.
Men midt i all travelheten stoppet plutselig en av de største maskinene opp med et høyt smell. Det var maskinen som pakket gavene i magiske sekker, og uten den kunne ingen gaver leveres. Alvene stivnet, og Julenissen reiste seg bekymret.
«Hva har skjedd?» spurte han med sin dype stemme.
Den eldste alven, Løkke, som alltid hadde løsninger på problemer, gikk bort til maskinen. Hun banket forsiktig på den med sin lille hammer og lyttet.
«Maskinen har mistet magien sin,» sa hun alvorlig. «Vi trenger noe spesielt for å starte den igjen.»
Jakten på juleglede
Julenissen nikket.
«Hva trenger vi, Løkke?»
Alven smilte svakt.
«Vi trenger tre ting som representerer juleglede: et barns latter, lyset fra en stjerne og en sang som varmer hjertet.»
Alvene spredte seg ut i alle retninger. Noen dro til skogene for å finne stjernelyset, mens andre løp til byene for å samle latter fra barna som lekte i snøen. En liten gruppe alver satte seg ved peisen og begynte å komponere den vakreste julesangen de kunne tenke seg.
Etter mange timer kom de tilbake, én etter én. En liten alv hadde med seg en glasskrukke fylt med latter. En annen bar en gyllen stjerne som glødet som solen. Og den siste gruppen, ledet av Løkke, sang en melodi som fikk hele verkstedet til å stoppe opp og lytte.
Magien vender tilbake
Løkke plasserte forsiktig stjernen, krukken med latter og melodien i maskinens hjerte. Hele verkstedet holdt pusten. Plutselig begynte maskinen å gløde. Den ristet og spant, og en regnbue av lys sprutet ut fra den. Alvene jublet da den startet opp igjen, raskere og sterkere enn før.
Julenissen lo høyt og klappet hendene.
«Dere har reddet julen!» sa han.
En minnerik julaften
På julaften sto nissen klar med sin store slede, fylt til randen med gaver. Reinsdyrene sto stolte foran sleden, klare til å fly. Nissen vinket til alvene, som hadde samlet seg foran verkstedet for å si farvel.
«God jul til dere alle!» ropte han.
Da sleden tok av og fløy mot stjernene, kunne alvene høre ham rope:
«Ho, ho, ho!»
Moralen i historien

Når vi samarbeider og deler det beste vi har i oss, kan vi overvinne selv de største utfordringer.
— En original tilpasning inspirert av nordiske juletradisjoner.