Langt inne i de norske fjellene, hvor snøen lå som et mykt teppe over landskapet, bodde en liten familie i en enkel tømmerhytte. Familien, som besto av mor, far og lille Anna på seks år, hadde sett frem til julen, selv om de ikke hadde mye å feire med. Den harde vinteren hadde gjort det vanskelig å skaffe nok mat, og selv vedstabelen begynte å minke. Men moren hadde pyntet hytta med det lille de hadde, og faren hadde hentet en liten gran fra skogen.
En uventet gjest
Julaften kom med en stillhet som bare finnes i vinterfjellet. Familien satt samlet rundt bordet, hvor en liten bolle med suppe og et stykke brød var alt de hadde. Plutselig banket det på døren. Moren og faren så på hverandre med undring – hvem kunne være ute i en slik natt?
Da de åpnet døren, sto en gammel mann der, kledd i en slitt kappe og med et langt, hvitt skjegg som glitret av frost. Han så sliten ut, men øynene hans skinte varmt.
«God kveld,» sa han med en mild stemme. «Jeg er en ensom vandrer. Kan jeg få hvile her for natten?»
Faren nølte et øyeblikk, men moren smilte og åpnet døren helt.
«Selvfølgelig, kom inn og varm deg,» sa hun.
Mannen satte seg ved peisen, og lille Anna så på ham med store øyne.
«Er du en nisse?» hvisket hun.
Mannen lo stille.
«Kanskje det,» svarte han, mens han lot hendene varme seg ved flammene.
Julens magi
Familien delte det lille de hadde med mannen, og han takket dem varmt for deres gjestfrihet. Etter måltidet begynte han å fortelle historier. Han snakket om stjernene som glitret på himmelen, om mennesker han hadde møtt, og om mirakler som skjer når man minst venter det. Anna lyttet fascinert, og selv foreldrene følte en varme som fylte rommet.
Før familien gikk til sengs, la mannen hånden på Annas hode.
«Takk for at dere åpnet deres hjem og hjerter,» sa han. «Jeg skal sørge for at dere alltid har noe å feire.»
Da morgenen kom, var mannen borte. Men til familiens overraskelse lå det en kurv foran døren, fylt med mat, varme klær og ved. Midt i kurven lå en gyllen stjerne som skinte i det svake morgenlyset.
Et nytt håp
Familien var målløs.
«Det var ingen vanlig mann,» sa moren.
Faren nikket.
«Det var en julegjest,» sa han med et smil.
Den lille familien feiret julen med takknemlighet i hjertet og stjernen på toppen av treet. Fra den dagen visste de at julen handler om mer enn mat og gaver – det handler om å åpne sine hjerter for andre.
Moralen i historien
Å gi av seg selv til andre kan bringe magi og lys inn i våre egne liv.
— En original tilpasning inspirert av tradisjonelle norske julefortellinger.