I hjertet av den lille landsbyen Nasaret bodde Maria og Josef. Maria var kjent for sin ydmykhet og godhet, og Josef for sin dyktighet som tømrer. Deres liv var enkelt, men fylt med tro og kjærlighet. En dag, da Maria var alene i hagen og betraktet de modne oliventrærne som bølget i vinden, skjedde noe utenkelig. En lysende skikkelse steg ned fra himmelen. Maria trakk pusten skarpt og tok et skritt tilbake.
«Frykt ikke, Maria,» sa skikkelsen med en stemme som var både mild og kraftfull. «Jeg er Gabriel, en sendebud fra Gud. Du har funnet nåde hos Herren. Du skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal bli stor, og hans rike skal aldri ta slutt.»
Maria falt på kne, fylt av ydmykhet.
«Hvordan kan dette skje?» spurte hun, med en stemme som bar en blanding av undring og ærefrykt.
Gabriel smilte.
«Den Hellige Ånd skal komme over deg. Derfor skal barnet kalles Guds sønn.»
Josefs valg
Da Maria fortalte Josef om budskapet, ble han først fylt med tvil. Han elsket Maria, men tanken på at hun skulle bære et barn som ikke var hans, plaget ham. En natt, mens han sov, ble han besøkt av en engel i en drøm.
«Josef, Davids sønn,» sa engelen. «Ikke vær redd for å ta Maria til deg som din hustru. Barnet hun bærer, er fra Den Hellige Ånd. Han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Josef våknet med en følelse av fred. Han forsto nå at dette var større enn ham selv, og han bestemte seg for å stå ved Marias side.
Reisen til Betlehem
Etter keiser Augustus’ befaling om folketelling, måtte Maria og Josef reise til Betlehem, Josefs hjemby. Reisen var lang og krevende. De gikk gjennom tørre landskap, klatret opp bratte stier, og overnattet under stjernehimmelen. Josef sørget for å lede eselet forsiktig, mens Maria hvilte, hennes hender hvilende beskyttende over magen.
De passerte andre reisende, noen vennlige og andre mistenksomme. I en liten landsby delte en gammel kvinne ferskt brød og vann med dem.
«Måtte Gud beskytte dere på reisen,» sa hun med et mildt smil.
Ankomst i Betlehem
Da de endelig nådde Betlehem, var byen kaotisk. Folk strømmet til for å registrere seg, og alle vertshusene var fulle. Josef banket på dører og ba om ly, men hver gang ble de avvist. Maria begynte å kjenne rier, og Josef kjente panikken vokse. Til slutt tilbød en vennlig vert dem ly i en enkel stall. Det var ikke mye, men det var et sted å hvile.
Stallen var liten og mørk, men varm fra dyrene som pustet rolig. Josef spredte halm på gulvet og gjorde sitt beste for å gjøre Maria komfortabel.
Mirakelet i natten
Midt på natten, under den klare stjernehimmelen, fødte Maria en sønn. Josef holdt barnet forsiktig i armene før han rakte ham til Maria.
«Han er vakker,» hvisket Maria, tårene strømmet nedover ansiktet hennes.
De svøpte ham i enkle tøybiter og la ham i en krybbe fylt med frisk halm. Stjernen over Betlehem lyste sterkere, som om himmelen feiret hans ankomst.
Englene kaller hyrdene
Ikke langt unna, på en kald eng, satt en gruppe hyrder rundt et bål. De snakket lavt mens sauene hvilte. Plutselig ble nattehimmelen opplyst av et blendende lys, og en engel sto foran dem.
«Frykt ikke,» sa engelen. «Jeg bringer dere en stor glede. I dag er det født en frelser for dere i Betlehem. Dere skal finne ham svøpt i tøy, liggende i en krybbe.»
Flere engler sluttet seg til og sang:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.»
Hyrdene skyndte seg til Betlehem og fant stallen. Da de så barnet, falt de på kne og hyllet ham.
De vise menn fra øst
Langt borte i øst hadde tre vise menn sett en stjerne som lyste sterkere enn noen annen. De visste at den markerte fødselen av en konge. Etter en lang reise, fulgte de stjernen til Betlehem, der de fant Maria, Josef og barnet. De overrakte sine gaver: gull, røkelse og myrra.
En historie for alle tider
Den natten i Betlehem ble et mirakel født. Maria og Josef, hyrdene og de vise menn delte en forståelse: Dette var ikke bare et barn, men et lys for hele verden.
— En original tilpasning inspirert av fortellingen ‘Juleevangeliet’ fra Bibelen.