Det var en klar, kjølig kveld, og pappa satt ute på terrassen sammen med sine to små mellizoer, Emma og Elias. De satt tett sammen, og pappa pekte på stjernene som begynte å dukke opp på himmelen.
«Ser dere, mine små stjerner?» spurte pappa, og pekte mot de glitrende punktene på himmelen.
«Det er akkurat som dere, Emma og Elias. Hver av dere har sin egen plass, og sammen lyser dere opp verden rundt oss.»
Emma og Elias kikket på himmelen, og de kunne se hvordan stjernene var spredd ut over nattehimmelen. De følte en spesiell tilknytning til dem, som om de også var små stjerner på vei til å skinne.
Læring om enhet og samarbeid
«Men pappa,» spurte Elias, «hvordan kan vi være som stjernene hvis vi er to? Stjernene ser ut til å være alene, og vi er alltid sammen.»
Pappa smilte og svarte:
«Vel, stjernene er kanskje alene på himmelen, men de er en del av et stort fellesskap. Alle stjernene lyser sammen for å skape et fantastisk syn. På samme måte er dere to alltid sammen, men det er det som gjør dere unike. Når dere samarbeider og støtter hverandre, skaper dere noe utrolig.»
Emma tenkte på det pappa sa, og hun kunne føle at hun og Elias hadde noe helt spesielt. De var ikke bare to personer, men to deler av et helt lyssystem som sammen skapte noe vakkert.
Far og de to stjernene
«Pappa,» sa Emma og kikket på Elias, «er vi virkelig som stjernene?»
«Ja, det er dere,» svarte pappa.
«Dere er som stjernene på himmelen. Når dere er sammen, lyser dere enda sterkere. Dere er ikke bare søsken, men også bestevenner som kan lyse opp enhver mørk natt.»
Elias smilte og tok hånden til Emma.
«Jeg liker å være som en stjerne sammen med deg,» sa han.
De satt sammen og så på stjernene i stillhet. Pappa holdt dem begge i hånden, og sammen følte de at de var en del av noe mye større enn bare dem selv. De var en del av universet, et lys i mørket.
Et bånd for alltid
Etter en stund visste Emma og Elias at det var på tide å gå inn. Men de visste at de alltid ville huske den spesielle kvelden med pappa under stjernene.
«God natt, stjerner,» sa Emma, og kikket opp på himmelen.
«Vi er to stjerner, og vi lyser sammen.»
Elias kikket på pappa og sa:
«Takk for at du viste oss hvor spesielle vi er.»
Pappa smilte og klemte dem begge.
«Dere er mine små stjerner, og dere lyser opp livet mitt hver dag.»
De gikk inn sammen, og selv om nattens mørke hadde kommet, visste de at deres lys ville skinne sterkt i hverandres hjerter.
Enhet og samarbeid skaper magi. Når vi er sammen, lyser vi sterkere og opplyser verden rundt oss.
En original tilpasning inspirert av fortellingen «Far og de to små stjernene» fra eventyrforbarn.com.