Det var en mørk og stille natt på fjellet hvor den store, grønne dragen Draco bodde. Draco var en majestetisk skapning med skinnende skjell og sterke vinger som kunne blåse bort stormer. Men til tross for sin kraft og skjønnhet, følte Draco seg alltid ensom. Hans lange dager gikk med å fly over fjellene og se på stjernene, men han hadde ingen å dele sine tanker og følelser med.
En kveld, da han satt på toppen av fjellet og kikket på den klare nattehimmelen, følte han en dyp tomhet i hjertet sitt.
«Hva er det jeg mangler?» tenkte han. «Jeg har alt jeg trenger, men likevel føler jeg meg tom. Hva kan gjøre meg lykkelig?»
Med et dypt sukke lukket han øynene og ropte høyt til månen, «Hva er meningen med mitt liv?» Hans sterke brøl rullet over fjellene, men det var ingen svar.
Alt han hørte var stillhet, og det fikk ham til å føle seg enda mer ensom.
Møtet med den gamle vismannen
En kveld fløy Draco gjennom en dyp, tåkete dal som han sjelden hadde besøkt. På en stein midt i dalen satt en gammel vismann, iført en tynn kappe og med et langt, grått skjegg. Vismannen spilte på en harpe, og den melodiske musikken fylte luften med en rolig og fredfull tone. Draco ble så nysgjerrig på denne vakre musikken at han landet forsiktig ved siden av vismannen.
«Hva er denne lyden?» spurte Draco med en undrende stemme.
«Hvorfor spiller du på den magiske harpen?»
Vismannen stoppet musikken og så på Draco med et vennlig smil.
«Denne musikken er magisk, min venn,» sa han med en mild stemme.
«Musikk er den eneste magien som kommer fra hjertet. Det er musikkens kraft som kan helbrede, bringe glede, og skape forbindelser mellom mennesker og skapninger.»
«Men jeg kan ikke synge,» sa Draco trist. «Jeg har prøvd å lage vakre lyder, men alt jeg klarer er å brøle.»
Vismannen lo mykt. «Jeg ser,» sa han, «men noen ganger er det akkurat når vi føler oss som minst at vi finner den magiske stemmen vi har innenfor oss. Musikk er ikke bare noe vi lager med lyder. Det er følelser og historier vi deler.»
Reisen til musikkens rike
Etter møtet med vismannen bestemte Draco seg for å finne sin egen musikk. Han fløy til de fjerne skogene og fjellene på jakt etter musikkens magi. På vei møtte han mange skapninger som hadde sine egne musikalske talenter. En dag møtte han en gruppe fugler som fløy i perfekt harmoni, deres melodier fylte himmelen og fikk Draco til å føle seg fylt med glede.
«Vi synger for friheten og for naturen,» sa den eldste fuglen til Draco.
«Kom og bli med oss, og lær hvordan musikk kan være mer enn bare lyder.»
Draco fløy med fuglene over store innsjøer og gjennom frodige skoger. Hver gang han lyttet til fuglene synge, følte han at noe vakte seg i hjertet hans, men han var fortsatt usikker på hvordan han kunne finne sin egen stemme.
Dragens første konsert
En ettermiddag fløy Draco til en vakker eng hvor han fant flere skapninger som hadde samlet seg for å feire en festival av musikk. Der var feer som fløy i dansende sirkler, elver som hvisket melodier, og trær som spilte naturlige rytmer med sine blader. Draco følte en bølge av energi og visste at det var på tide å prøve sin egen sang.
Han tok et dypt pust og begynte å synge. Først var det bare et lavt brøl, men etter hvert som han slapp taket på sin usikkerhet, begynte hans stemme å fylles med magi. Hans sang var som vinden som ruslet gjennom skogen, myk og fri. Lydens vibrasjoner fikk blomstene til å åpne seg, og stjernene i himmelen begynte å glitre ekstra sterkt.
Alle som hørte Draco synge stoppet opp og lyttet.
«Det er så vakkert!» utbrøt en liten fe. «Draco, du har funnet din magiske stemme!»
Draco smilte. Han hadde funnet sin musikk, og han visste at han ikke lenger var alene.
En ny venn
Etter konserten fløy Draco til den lille landsbyen hvor han tidligere hadde følt seg ensom. Denne gangen følte han seg sterk og full av glede, og han visste at han kunne dele sin sang med alle. Da han landet i landsbyen, begynte han å synge. Hans magiske stemme fylte luften, og folk og dyr i landsbyen samlet seg rundt ham.
En liten jente som het Elina gikk bort til Draco og strakte ut hånden.
«Kan du lære meg å synge også?» spurte hun.
Draco lo og bøyde hodet.
«Selvfølgelig,» svarte han. «Musikken er for alle, og vi kan lage magi sammen.»
Fra den dagen av sang Draco hver kveld for sine nye venner i landsbyen, og han lærte dem å synge, også. Han hadde funnet sin plass i verden, og han visste at magi virkelig var å dele det som var i hjertet ditt med andre.
God natt, Draco
Da natten kom og stjernene begynte å skinne på himmelen, satt Draco sammen med Elina og de andre landsbyboerne rundt et bål. De sang sammen og lo, og Draco følte en varme han aldri hadde kjent før. Han visste at han hadde funnet sitt kall i livet – å synge og dele sin glede med andre.
«God natt, verden,» hvisket Draco og lukket øynene, mens musikken hans fylte luften.
Moralen i historien: Den største magien ligger i å dele våre talenter og glede med andre, og å finne vår egen stemme i verden.
En original tilpasning inspirert av fortellingen «Dragen som lærte å synge» fra eventyrforbarn.com.