Det var en kald og regnfull ettermiddag, og lille Emma satt alene i stuen. Regnet pisket mot vinduet, og vinden blåste gjennom de høye trærne utenfor. Emma hadde vært ute og lekt tidligere på dagen, men nå var hun trøtt og litt lei av regnet. Hun ønsket at det fantes noe magisk som kunne gjøre dagen lysere.
Hun satt ved vinduet og kikket ut på de tunge skyene som dekket himmelen. Det var da hun la merke til noe spesielt på bordet – en gammel, vakker teekopp som hun ikke hadde sett før. Den var laget av porselen og hadde et mønster med små blomster i forskjellige farger. Koppens kanter var dekket av et glitrende gull, og den utstrålte en følelse av varme.
Den magiske koppen
Emma tok forsiktig koppen i hånden og kikket på den. Hun hadde aldri sett den før. Plutselig, uten at hun visste hvordan, fylte koppen seg med dampende varmt te, selv om ingen hadde laget det.
«Hvordan skjedde det?» undret Emma, og hun følte en liten bølge av undring.
Da hun tok en liten slurk, merket hun noe fantastisk. Teens varme strømmet gjennom kroppen hennes og fylte henne med en følelse av ro og trygghet. Emma lukket øynene og sank tilbake i stolen, og da hun åpnet dem igjen, oppdaget hun noe utrolig. Koppen hadde magiske krefter! Hver gang hun tok en slurk av teen, følte hun seg gladere og mer avslappet, som om all tristheten og regnet utenfor hadde forsvunnet.
«Dette er en magisk kopp!» sa hun høyt til seg selv, og et smil begynte å brede seg over ansiktet hennes.
En kopp med minner
Emma begynte å tenke på hvordan koppen kanskje hadde fått sin magiske kraft.
«Kanskje det er en kopp som ble laget for å gjøre folk glade,» tenkte hun.
Hun begynte å leke med tanken på at koppen hadde en historie, kanskje en gammel historie om hvordan den ble laget av en god fe eller en vennlig hekse.
«Hva om denne koppen har vært med i mange eventyr, og hver gang noen trenger trøst, deler den sin magiske te?»
Emma fant seg selv i en verden full av muligheter, og hun følte seg ikke lenger alene. Hun begynte å helle mer te i koppen og fant ut at hun følte seg mer glad og fredelig med hver slurk. Ikke bare var koppen magisk, men den fylte også huset med en varme som kunne bekjempe selv den kaldeste, regnfulle dagen.
En kopp av vennlighet
Etter å ha drukket et par kopper med den magiske teen, følte Emma seg klar til å gjøre noe snilt for noen andre. Hun gikk bort til mamma som satt i kjøkkenet og sa:
«Mamma, vil du ha en kopp te? Jeg fant en magisk kopp som gjør meg glad!»
Mamma smilte og svarte:
«Jeg tar gjerne en kopp, Emma, men jeg er sikker på at den koppen ikke kan være magisk.»
Emma ristet på hodet, men før hun rakk å si noe, fylte hun koppen og ga den til mamma. Når mamma tok en slurk, la Emma merke til hvordan mamma begynte å smile og slappe av, akkurat som hun hadde gjort.
«Kanskje denne koppen er magisk,» sa mamma, og Emma lo.
De satt sammen ved bordet og delte en kopp te. Selv om regnet fortsatt pisket mot vinduet, føltes verden utenfor mye mindre grå og mørk. Med den magiske koppen følte Emma at hun hadde fått mer enn bare en varm drikk; hun hadde fått en opplevelse av å dele noe spesielt med noen hun elsket.
Noen ganger er de enkleste tingene, som en kopp te, magiske fordi de gir oss varme, trøst og minner om å dele kjærlighet med de rundt oss.
En original tilpasning inspirert av fortellingen «Den magiske teekoppen» fra eventyrforbarn.com.