Langt inne i den store norske skogen, der furutrærne ruvet mot himmelen og elvene rant krystallklare, bodde bjørnen Bjørn. Han var kjent for sin styrke og rettferdighet, men også for å være rolig og litt alvorlig. Bjørn hadde ingen nære venner, for dyrene i skogen følte seg små i hans nærvær. De så bare hans størrelse, ikke hans hjerte.
Ikke langt unna levde reven Rasmus. Han var liten og rask, alltid på jakt etter nye eventyr og utfordringer. Rasmus var kjent for sin skarpe tunge og kvikke hjerne, men også for sin tendens til å overdrive og overdrive litt for mye. En dag hørte han en historie som vekket eventyrlysten i ham.
En gammel hemmelighet
Rasmus hadde snakket med uglen Håkon, skogens eldste og viseste innbygger.
«Det finnes en sti som få kjenner til,» sa Håkon med en dyp stemme. «Den fører til en lysning fylt med skjønnhet og visdom, men stien er skjult og vanskelig å finne.»
Rasmus lyttet med store ører.
«Hva om jeg finner den? Jeg elsker en god utfordring!»
Håkon lo.
«Dette er ikke et eventyr for en ensom rev. Du trenger hjelp. Kanskje du bør snakke med bjørnen Bjørn.»
Rasmus nikket, og samme kveld besøkte han Bjørn ved hans favorittsted langs elven.
«Bjørn! Jeg har en idé!» sa Rasmus ivrig.
Bjørn løftet hodet fra vannet, der han hadde plukket fisk.
«Hva vil du nå, Rasmus?» spurte han med et smil.
Rasmus fortalte historien om stien og lysningen. Bjørn lyttet nøye, og til slutt sa han:
«Hvis det du sier er sant, vil jeg bli med. Men bare hvis du lover å være ærlig og samarbeide.»
Rasmus nikket.
«Avtale!»
Reisen begynner
Tidlig neste morgen la de ut. Rasmus ledet an, for han var flink til å navigere, mens Bjørn brukte sin styrke til å rydde veien gjennom busker og grener. De første timene var lette, men etter hvert støtte de på utfordringer.
Først måtte de krysse en gammel, råtten bro som hang over en brusende elv.
«Jeg er for tung,» sa Bjørn. «Broen vil bryte.»
Rasmus tenkte raskt.
«Hva om jeg finner en vei over og kaster tilbake en sterk gren som du kan bruke som støtte?»
Rasmus klarte seg trygt over og fant en stor gren som Bjørn kunne støtte seg på. Etter mye slit kom de begge trygt til den andre siden.
«Du er flink, Rasmus,» sa Bjørn. «Men neste gang må du vente på meg.»
En prøvelse for ærlighet
Senere på dagen fant de en gammel hule de bestemte seg for å utforske. Inne i hulen fant Rasmus en liten skattkiste fylt med skinnende steiner. Øynene hans lyste.
«Vi fant skatten!» ropte han.
Men Bjørn rynket pannen.
«Dette er ikke stien eller lysningen. Dette er bare en distraksjon.»
Rasmus nølte. Han ønsket å ta noen av steinene, men til slutt sa han:
«Du har rett. Vi lovet å finne stien, ikke samle skatter.»
Bjørn smilte.
«Ærlighet er viktig, Rasmus. Jeg er stolt av deg.»
Den skjulte stien
Etter flere timers leting, da solen begynte å gå ned, oppdaget Rasmus noe uvanlig. En stor stein med symboler sto midt i en lysning. Symbolene pekte mot en sti som lå nesten skjult av mose og busker.
«Vi fant den!» ropte Rasmus.
De fulgte stien som førte dem til en vakker lysning omgitt av blomster og trær som skinte i solnedgangen. I midten lå en liten innsjø som speilte himmelen. Bjørn og Rasmus ble stående målløse.
«Dette er vakrere enn jeg kunne forestille meg,» sa Bjørn.
En varig lærdom
På en stein ved innsjøen var det risset inn en setning:
«Ærlighet og tillit fører til det vakreste i livet.»
Rasmus så på Bjørn og sa:
«Vi fant ikke bare stien, men også en forståelse for hverandre.»
Bjørn nikket.
«Og nå vet vi at ærlighet og samarbeid er nøklene til suksess.»
De to vennene tilbrakte natten i lysningen før de vendte hjem, fast bestemt på å dele sin historie med andre dyr.
Moralen i historien
Ærlighet og tillit bygger sterke bånd. Når vi står sammen og er sanne mot hverandre, kan vi finne veien til de største skattene i livet.
— En original historie for Eventyr med dyr.