Det var en mørk og stille natt på fjellet, hvor den store, grønne dragen ved navn Thoran bodde. Thoran var den største av alle gigantene, med muskler som kunne løfte fjell, og hender som kunne røre ved skyene.
Men til tross for sin enorme størrelse, følte Thoran seg alltid alene. Hans lange dager gikk med å fly over fjellene og se på stjernene, men han hadde ingen å dele sine tanker og følelser med. Hver kveld satt han på toppen av fjellet, og selv om han hørte lydene fra skogsdyr og vinden som blåste gjennom trærne, følte han en dyp tomhet. Ingen kom til å besøke ham, og han lengtet etter en venn å dele sitt liv med.
«Jeg har alt, men likevel føler jeg meg så alene,» tenkte Thoran mens han stirret på den klare nattehimmelen.
«Kanskje det er noe magisk der ute som kan fylle dette tomrommet.»
Stjernesystemene glimtet som diamanter på himmelen, og han hadde alltid følt at én spesiell stjerne var der, bare for ham. I kveld følte han at han kunne finne noe viktig, en vei ut av ensomheten.
«Kanskje jeg kan finne den gyldne stjernen,» sa han stille til seg selv.
«Kanskje den har et svar på mitt ønske.»
Møtet med den magiske stjernen
Thoran visste at han måtte finne stjernen, den gyldne stjernen som han hadde hørt om i gamle sanger. Ifølge legendene kunne denne stjernen oppfylle ett ønske fra den som fant den. Thoran bestemte seg for å reise ned fra fjellet og lete etter stjernen. Kanskje hans ønske om vennskap kunne bli oppfylt? Han fløy ut i mørket, over daler og vidder, på jakt etter den lysende stjernen.
Underveis møtte han mange skapninger, som små alver som fløy rundt, og skogsdyr som var nysgjerrige på den store kjempen. De var vennlige og hjalp ham med å finne vei gjennom skogene, men ingen kunne gi ham det han søkte.
«Jeg føler meg fortsatt alene,» tenkte Thoran trist, selv om han møtte vennlige skapninger på vei.
«Kanskje stjernen er den eneste som kan fylle dette tomrommet.»
Han fløy videre, gjennom tette skoger og langs klare elver, mens stjernene ledet ham på vei mot sitt mål.
Hjelp fra en liten venn
En kveld, da Thoran raste gjennom en tett skog, hørte han en svak stemme som sa:
«Kan jeg hjelpe deg, store kjempe?» Thoran stanset og så ned.
Der, foran ham, stod en liten mus, hvis øyne var fylt med undring og vennlighet. Hun hadde aldri sett en så stor skapning før, men det hindret henne ikke i å nærme seg.
«Jeg leter etter den gyldne stjernen,» sa Thoran med en lav stemme.
«Jeg ønsker å få et venn, noen som kan dele mine dager.»
Musen så på kjempen med et vennlig blikk.
«Jeg har hørt om den stjernen,» sa hun med et smil.
«Men kanskje det ikke er stjernen du trenger for å få det du ønsker. Jeg kan hjelpe deg med å finne den, men kanskje vi også kan finne vennene du leter etter underveis.»
Thoran ble rørt over musens ord og takket henne.
«Kanskje du har rett,» svarte han.
«Men jeg føler at denne stjernen må være viktig.»
Sammen begynte de reisen videre. Etter hvert som de reiste, delte de historier, og Thoran begynte å føle seg litt mindre alene. Han begynte å forstå at vennskap ikke nødvendigvis handler om størrelse eller magiske ønsker, men om å dele reisen med noen som bryr seg.
Den gyldne stjernen
De to reisende, den store kjempen og den lille musen, tilbrakte dager på reisen. De lærte om hverandre, og Thoran begynte å forstå at vennskap ikke nødvendigvis handler om størrelse eller kraft, men om ærlighet, omtanke og å dele øyeblikk sammen. En natt, da de kom til et fjelltoppskråning, så de noe utrolig: en gyllen stjerne som lyste på toppen av en fjellklippe, mer strålende enn noen annen stjerne på himmelen.
«Det er den gyldne stjernen!» ropte Thoran og begynte å klatre opp til toppen av klippen.
Musen hoppet lett bak ham, og de nådde stjernen sammen. Lyset fra stjernen var så sterkt og varmt at Thoran følte seg fylt med energi og glede. Han leste ønsket sitt stille for stjernen:
«Jeg ønsker å finne et venn for alltid.»
Da de stod ved stjernen, lyste den enda sterkere, og Thoran følte et varmt, beroligende lys fylle ham. Han lukket øynene og ønsket seg et venn for alltid. Da han åpnet øynene, så han på musen, som smilte tilbake.
«Jeg har fått min venn,» sa Thoran med et hjerte fylt av glede.
«Og jeg har fått en stor venn,» sa musen, og sammen begynte de reisen tilbake til fjellet.
Et vennskap for alltid
Thoran og musen dro tilbake til fjellet sammen, og denne gangen følte Thoran seg ikke alene. Han hadde funnet det han hadde søkt etter – et ekte vennskap. De tilbrakte mange lykkelige år sammen, og de lærte at ekte vennskap ikke er avhengig av størrelse eller magiske stjerner, men om å dele opplevelser, støtte hverandre og forstå hverandre.
«Jeg er glad for at jeg fant deg,» sa Thoran til musen.
«Og jeg er glad for at vi fant hverandre,» svarte musen.
En kveld satt Thoran og musen på steinen sin, og så på stjernene sammen.
«Jeg er ikke alene lenger,» sa Thoran med et smil. «Jeg har funnet min beste venn.»
«God natt, Thoran,» sa musen med et smil.
«Vi er venner for alltid.»
Og sammen, under stjernene, sov de begge med varme hjerter, fulle av vennskap og magi.
Moralen i historien: Ekte vennskap handler ikke om størrelse, men om å dele kjærlighet, støtte og tid sammen.
En original tilpasning inspirert av fortellingen «Kjempen og den gyldne stjernen» fra eventyrforbarn.com.