Lukas var en nysgjerrig liten gutt som elsket Ä gÄ pÄ oppdagelsesferd i den store skogen bak huset sitt. En ettermiddag, etter en regnfull morgen, bestemte han seg for Ä utforske en ny sti han hadde lagt merke til, en sti som var skjult mellom to gamle eiketrÊr. Skogen luktet friskt og fuktig, og vinden fikk bladene til Ä danse. Lukas hadde alltid hatt en fÞlelse av at noe magisk skjulte seg i skogen, men han hadde aldri helt forstÄtt hva det var.
«Jeg skal finne ut hva som skjer her,» tenkte Lukas og gikk inn i den mystiske stien.
Den hemmelige vennen
Mens han vandret videre, begynte han Ă„ merke noe merkelig. Han hĂžrte hvisking i vinden og fĂžlte at noen eller noe fulgte ham gjennom skogen. NĂ„r han stoppet for Ă„ lytte, var det som om skogen selv prĂžvde Ă„ kommunisere med ham. Bladene raslet med en rytme, og trĂŠrne bĂžyde seg litt, som om de visste at han var der. Lukas kunne ikke helt forklare det, men han fĂžlte at han ikke var alene.
«Er det noen her?» spurte Lukas hĂžyt.
Plutselig dukket et lite, vennlig ansikt opp mellom trÊrne. Det var en liten mus med lys pels og store Þyne som tittet pÄ Lukas med et vennlig smil.
«Hei, Lukas,» sa musen. «Jeg er skogens hemmelige venn.»
LĂŠringen om vennskap og naturen
Musen hoppet ned fra treet og begynte Ä gÄ ved siden av Lukas.
«Jeg har passet pĂ„ skogen i mange Ă„r, og nĂ„ er det din tur Ă„ lĂŠre hemmelighetene dens,» sa musen.
«Men hvordan har du klart Ă„ passe pĂ„ hele skogen?» spurte Lukas nysgjerrig.
Musen smilte.
«Skogen er full av liv, og vi er alle venner her. TrĂŠrne, blomsterne, dyrene, og til og med vinden er alle en del av et stort fellesskap. Jeg hjelper til med Ă„ beskytte skogen, men vi trenger at alle passer pĂ„ hverandre for at skogen skal vĂŠre trygg.»
Lukas visste at han mÄtte lytte nÞye, for han hadde nettopp fÄtt en verdifull hemmelighet.
«SĂ„ vi mĂ„ ta vare pĂ„ naturen og hverandre, som en stor familie?» spurte han.
«Ja,» svarte musen. «Skogen er vĂ„r venn, og det er vĂ„rt ansvar Ă„ ta vare pĂ„ den.»
Et lĂžfte til skogen
Lukas fÞlte seg utrolig glad for Ä ha mÞtt sin nye venn og fÄtt lÊre om den hemmelige beskyttelsen skogen hadde. Han lovet musen at han skulle vÊre mer oppmerksom pÄ naturen og gjÞre sitt beste for Ä beskytte den.
«Jeg skal passe pĂ„ skogen og fortelle alle om vennene den har, sĂ„ de ogsĂ„ kan lĂŠre Ă„ elske og ta vare pĂ„ den,» sa Lukas.
Musen nikket og forsvant tilbake mellom trĂŠrne.
«Husk,» sa musen fĂžr den forsvant helt, «skogen vil alltid vĂŠre der for deg, sĂ„ lenge du tar vare pĂ„ den.»
Lukas gikk hjem med et nytt hÄp i hjertet. Han visste at han aldri ville se pÄ skogen pÄ samme mÄte igjen. Den var mer enn bare trÊr og blomster. Den var et levende, magisk fellesskap som trengte hans hjelp for Ä vokse og beskytte.
Naturen er vÄr venn, og vi mÄ ta vare pÄ den, akkurat som vi tar vare pÄ vÄre nÊrmeste venner.
En original tilpasning inspirert av fortellingen «Skogens hemmelige venn» fra eventyrforbarn.com.