I den dype, kalde skogen bodde et ekorn ved navn Max. Max var en liten, rask skapning, alltid på farten for å samle mat til vinteren. Han hadde funnet mange deilige nøtter og bær og hadde lagret dem i sitt lille skjulested. Max var veldig stolt av sin samling, og han pleide å passe på den nøye.
En dag, mens han var ute på jakt etter flere matreserver, møtte han et vennlig ekorn ved navn Bella. Bella hadde vært ute i flere timer og hadde ikke funnet noen mat. Hun så på Max og spurte forsiktig:
«Max, har du noe mat å dele? Jeg har ikke funnet noen nøtter i dag.»
Max, som var veldig stolt av sin samling, ristet på hodet.
«Beklager, Bella, men jeg har samlet disse nøttene for meg selv. Jeg trenger dem til vinteren.»
Læring om å dele og vennskap
Bella gikk bort til et tre og satt seg på en gren, ser ut som hun var litt trist. Max visste at han burde ha delt noen nøtter, men han hadde alltid vært så redd for at han ikke ville ha nok til vinteren. Men mens han satt der, begynte han å tenke på alt det gode han hadde og på vennskapet han hadde med Bella.
«Er det ikke bedre å dele litt av det jeg har?» tenkte Max.
«Kanskje vi kan hjelpe hverandre.»
Max reiste seg og sprang bort til Bella.
«Jeg har tenkt på det, og jeg har noe å dele med deg,» sa han med et vennlig smil.
Bella løftet hodet, og øynene hennes lyste opp av glede.
«Virkelig? Er du sikker på at du vil dele?» spurte hun, glad for at Max hadde endret mening.
Max nikket.
«Ja, vi kan dele nøttene våre og hjelpe hverandre. Jeg kan jo samle flere når vinteren kommer, og du kan være med meg.»
Den generøse vinteren
Fra den dagen av delte Max og Bella maten sin. De hjalp hverandre med å samle flere nøtter og bær, og snart hadde de en stor samling som de begge kunne dele på. Max lærte at det ikke alltid handler om å ha nok for seg selv, men om å dele med de som trenger det.
Vinteren kom, og Max og Bella var godt forberedt. De hadde både mat og et sterkt vennskap som kunne vare hele vinteren. Max følte seg lykkeligere enn noen gang før, og han visste at det å dele med Bella ikke bare var bra for henne, men også for ham.
«Husk, Max,» sa Bella en kveld mens de satt sammen i sitt varme skjulested, «det er mer glede i å dele enn å holde alt for seg selv.»
Max smilte og nikket, og de to ekornene fortsatte å dele sitt vennskap og maten gjennom den kalde vinteren.
Å dele med andre gjør både dem og oss lykkelige. Vennskap og generøsitet er de største skattene vi kan ha.
En original tilpasning inspirert av fortellingen «Hvordan ekornet lærte å dele» fra eventyrforbarn.com.