Langt inne i de dype, snødekte skogene, der stjernene blinket som små lys på himmelen, lå den lille landsbyen Stjernebygd. Det var en spesiell tid på året – julen var rett rundt hjørnet, og hele landsbyen pleide å glitre med lys, varme og glede. Men denne julen var annerledes. Natten før første søndag i advent, skjedde det noe mystisk: Alle lysene i landsbyen, inkludert de på det store juletreet i torget, sluknet samtidig.
Lysene forsvinner
Den lille jenta Lina våknet tidlig den morgenen. Hun så ut av vinduet og oppdaget at gatene som pleide å skinne i julelys, nå lå mørklagte. Selv stearinlysene i huset deres hadde sluttet å brenne.
«Mamma, hva har skjedd?» spurte hun bekymret.
«Jeg vet ikke,» svarte moren og så ut på den mørke himmelen. «Det er som om julen selv har forsvunnet.»
Ordføreren samlet landsbyens folk på torget, og der, midt i den kalde, mørke morgenen, fant de små spor i snøen – fotspor som ledet bort fra treet. De eldre i landsbyen visste straks hvem som sto bak.
«Det er Nissen,» sa en gammel mann. «Han må ha tatt lyset for å lære oss en lekse.»
Oppdraget begynner
Lina bestemte seg for å finne Nissen og hente lyset tilbake. Hun pakket en liten kurv med brød, ost og en lykt som fortsatt glødet svakt. Mens landsbyens folk hvisket bekymret, sa Lina med fast stemme:
«Jeg skal finne Nissen og få lyset tilbake. Julen kan ikke være mørk.»
Hun fulgte sporene som ledet henne dypere inn i skogen. Snøen knirket under støvlene hennes, og kulden bet i kinnene, men hun fortsatte.
Møtet med Nissen
Etter flere timer kom Lina til en liten, skjult hule omgitt av høye grantrær. Inni hulen fant hun Nissen. Han satt på en krakk og holdt en liten glasslykt som strålte med et magisk, gyllent lys.
«Hva gjør du her, lille menneske?» spurte Nissen og så på henne med sine dype, kloke øyne.
Lina mønstret all sin mot og svarte:
«Du tok lyset vårt, og nå er landsbyen mørk. Jeg vil be deg om å gi det tilbake.»
Nissen lo mykt.
«Menneskene har glemt julens sanne verdi. De fokuserer på gaver og glitter, men hva med takknemlighet og samhold?»
Lina tenkte et øyeblikk og sa:
«Du har rett, men uten lyset kan vi ikke feire sammen. Gi oss en sjanse til å huske hva julen betyr.»
Julens magi vender tilbake
Nissen smilte, rørt av Linas ord. Han reiste seg og rakte henne glasslykten.
«Ta dette tilbake til landsbyen din. Men husk, det er ikke lysene som gjør julen magisk – det er hjertene som deler den.»
Lina takket Nissen og skyndte seg tilbake. Da hun kom til torget, var hele landsbyen samlet. Hun plasserte glasslykten på toppen av juletreet, og straks fylte lyset hele torget. Stearinlysene brant igjen, og stjernene på himmelen skinte sterkere enn noen gang.
Landsbyens løfte
Den kvelden samlet alle seg rundt treet. Ordføreren holdt en tale, og folk delte historier, mat og latter. Lina sto stille og så opp på lyset hun hadde hentet.
«Du reddet julen,» sa moren hennes.
«Nei,» svarte Lina. «Det var Nissen som lærte oss hva julen virkelig handler om.»
Og slik lovet landsbyen å feire julen med varme, takknemlighet og samhold i årene som kom.
Moralen i historien
Julens lys brenner sterkest i hjerter som deler glede, kjærlighet og takknemlighet.
— En original tilpasning inspirert av nordiske juletradisjoner.