Langt oppe i de snødekte fjellene, hvor vintrene var lange og mørke, lå en gammel gård som hadde stått i generasjoner. Gården var omgitt av store marker og dype skoger, og på låven bodde en nisse som hadde vært der så lenge noen kunne huske. Han var liten av vekst, med en rød lue som stakk opp fra det grå skjegget, og han passet på at alt på gården gikk som det skulle.
Nissen var kjent for å være både hjelpsom og bestemt. Hvis bonden tok godt vare på gården og dyrene, hjalp nissen til med å beskytte avlingene og holde dyrene friske. Men dersom bonden var lat eller glemte nissens eneste krav – en bolle med julegrøt hver julaften – kunne nissen bli riktig så fornærmet.
Forberedelsene til jul
Denne julaften var det ekstra travelt på gården. Familien hadde fått nye dyr i fjøset, og snøen hadde falt så tungt at det var vanskelig å komme seg frem. Bonden og barna jobbet fra morgen til kveld med å rydde snø og hente ved, mens bondens kone bakte kaker og lagde julemat.
«Ikke glem grøten til nissen!» sa bondens kone.
«Selvfølgelig ikke,» svarte bonden. «Men jeg må få alt annet på plass først.»
I alt oppstyret gikk tiden, og natten senket seg over gården. Mens familien samlet seg rundt bordet for å spise julemiddag, satt nissen i låven og ventet. Han så på dyrene, som rolig tygget høyet sitt, men han kunne ikke unngå å føle en voksende irritasjon. Ingen grøt. Ikke engang en liten skje.
Nissens sinne
Da klokken slo midnatt, var tålmodigheten til nissen slutt.
«Hvordan våger de å glemme meg?» mumlet han.
Med raske skritt begynte han å lage kaos i fjøset. Han flettet sammen kuenes haler til store knuter, satte hønene på takbjelkene, og flyttet vannbøtta til midt på låvens gulv. Så gikk han ut i natten og satte bondens slede fast i en snøhaug. Alt dette gjorde han med et lurt smil.
Men da han kikket mot huset, så han noe som gjorde at smilet forsvant. Gjennom vinduet kunne han se familien sittende rundt juletreet, syngende og leende. Barna danset rundt treet med stjerner i øynene, og bondens kone holdt et lite lys som hun lyste over hver av dem.
En vennlig overraskelse
Nissen satte seg tilbake i låven, denne gangen med blandede følelser. Han elsket gården og dyrene, men han hadde også et svakt punkt for barna. Akkurat da hørte han skritt i snøen utenfor. Den minste av barna, en gutt på kanskje fem år, kom forsiktig mot låvedøren med en bolle dampende grøt.
«Dette er til deg, nisse,» hvisket gutten og satte bollen ned.
Gutten smilte mot mørket og løp tilbake til huset. Nissen tok opp bollen og spiste med stor glede. Grøten var varm, søt og akkurat som han likte den. Etter å ha spist opp, begynte han å rydde opp kaoset han hadde laget. Halen til kuene ble løsnet, hønene kom ned fra taket, og sleden ble dratt tilbake til stallen.
En fredfull jul
Neste morgen, da familien kom til låven, var alt på sin plass. Bonden kikket rundt og smilte.
«Det ser ut til at nissen har tilgitt oss,» sa han.
Og det hadde han. I sitt lille hjørne av låven satt nissen og så på familien som matet dyrene og pyntet låven med små julekranser. Han visste at han var en del av denne gården, og så lenge han fikk sin grøt hver jul, ville han alltid passe på.
Moralen i historien
Omsorg og vennlighet, selv i små handlinger, kan skape glede og harmoni.
— En original tilpasning inspirert av den tradisjonelle fortellingen «Nissen på låven.»