Langt nord i et kongerike dekket av snø, der fjellene strakte seg mot himmelen og vintervinden sang gjennom tretoppene, bodde en prinsesse ved navn Gulltopp. Hun var kjent for sitt gyldne hår som skinte som solen og et hjerte fylt med kjærlighet for folket i kongeriket. Men julen var ikke som den pleide å være. For mange år siden hadde julestjernen forsvunnet fra himmelen, og med den forsvant også mye av gleden i høytiden.
En kald desembermorgen samlet folket seg i slottets store hall. Stemningen var tung, og ansiktene var alvorlige. Da reiste prinsesse Gulltopp seg fra tronen og talte til dem:
«Jeg lover dere,» sa hun, «jeg skal finne julestjernen og bringe lyset tilbake til kongeriket.»
En reise inn i det ukjente
Utstyrt med en magisk amulett fra sin bestemor og en kappe som beskyttet mot vinterens kulde, satte Gulltopp ut på reisen. Hun visste at veien ville være lang og farlig, men hun hadde lovet folket at hun skulle finne stjernen.
Hun red gjennom snødekte skoger, hvor trærne sto som tause voktere av vinterens hemmeligheter. Om natten hvilte hun under stjernehimmelen, og den klare kulden fikk alt til å glitre som krystaller. En natt, mens hun satt ved bålet, hørte hun en stemme fra mørket. Det var en gammel rev, med pels som skimret i månelyset.
«Hvorfor reiser du gjennom min skog, prinsesse?» spurte reven.
«Jeg leter etter julestjernen,» svarte Gulltopp. «Kan du hjelpe meg?»
Reven så på henne med kloke øyne og nikket.
«Følg sporet av nordlyset. Det vil lede deg til fjellets fot, men vær forsiktig. Veien er full av prøvelser.»
Prøvelsene ved fjellet
Da Gulltopp nådde fjellets fot, fant hun en eldgammel bro dekket av is. På den andre siden sto en mektig isbjørn, som voktet veien videre. Bjørnen brølte, og fjellveggen ristet.
«Ingen kommer forbi uten å vise sitt sanne hjerte,» sa bjørnen.
Gulltopp tok et skritt frem og fortalte bjørnen om sitt oppdrag, hvordan kongeriket trengte julestjernen for å finne gleden igjen. Isbjørnen, som først virket truende, bøyde hodet og lot henne passere.
«Du har mot, prinsesse. Måtte lykken følge deg videre.»
Høyere opp på fjellet møtte hun isdronningen, som var kjent for sin skjønnhet og sin harde dom. Dronningen ga Gulltopp tre oppgaver: å finne den reneste snøkrystallen, å gjenopplive en visnet blomst og å gi avkall på noe hun elsket. Prinsessen utførte alle oppgavene med kløkt og medfølelse, og isdronningen smilte for første gang på mange år.
«Du har vist at du er verdig. Julestjernen venter på deg ved fjellets topp.»
Julestjernen lyser igjen
På fjellets topp, omgitt av en klar nattehimmel, fant Gulltopp julestjernen – en juvel som glødet med et varmt, gyllent lys. Hun løftet den opp, og et lysstråle skjøt opp mot himmelen. Snøen rundt henne glitret som tusen diamanter, og en stillhet senket seg over fjellet.
Da Gulltopp returnerte til kongeriket med stjernen, samlet folket seg i slottsgården. De så opp på himmelen og jublet da de så julestjernen lyse igjen. Prinsessen plasserte stjernen på toppen av et stort juletre midt i byen, og lyset fra stjernen fylte alles hjerter med varme.
«Julen handler ikke bare om lys og pynt,» sa Gulltopp. «Den handler om håp, mot og kjærlighet.»
Moralen i historien
Selv når mørket føles uendelig, kan mot og tro tenne et lys som viser vei.
— En original tilpasning inspirert av fortellingen «Reisen til julestjernen» av Sverre Brandt.