
Dette er BrĂždrene Grimms kjente eventyr om Hans, en enkel gutt som vender hjem etter mange Ă„r i tjeneste â men uten ting Ă„ vise for det han har fĂ„tt. Historien viser hvordan Hans bytter bort rikdom skritt for skritt, og likevel fĂžler seg lykkelig til slutt. Les hĂžyt og nyt en fortelling om valg, tilfeldigheter og hva som gjĂžr noen virkelig fornĂžyde.
Eventyret om Hans i lykken đ
đšâđŸ Hans slutter hos mesteren
Hans hadde tjent hos en god mester i sju Är. Han arbeidet fra morgen til kveld, han bar ved og spann og hjalp i marken. Den siste dagen kom mesteren fram med en pakke som glitret i solskinnet.
Her er lĂžnnen din, Hans; ta den med hjertet.
sa mesteren med et mildt smil, og la en klump av gull i hÄndflaten hans. Hans kjente det varme tyngden mot hÄnden og tenkte straks pÄ moren og huset hjemme.
Han tok farvel og satte av sted, lett til sinns. Det var som om solen selv gikk foran ham pÄ veien. Han nynnede en sang mens han bar gullklumpen i en pose. Han gledet seg til Ä se moren og farmors gamle dÞr igjen.
đŽ FĂžrste bytte: gull mot hest
Ikke lenge etter mÞtte Hans en mann med en sterk hest. Mannen sÄ pÄ gullklumpen og slo ut med armene.
Gull kan du ikke ri pÄ. Ta hesten i stedet, sÄ rekker du hjem raskere.
sa mannen, trygg og vennlig.
Hans tenkte pÄ hvor tungt det var Ä gÄ. Han sÄ for seg selv som red han bortover veien, vinden i hÄret. SÄ byttet han gull mot hesten uten Ä nÞle. Hesten var myk og varm under ham, og Hans sang enda hÞyere av glede.

đ Fra hest til ku, fra ku til gris
Et stykke videre mÞtte Hans en bonde som syntes hesten var for vill. Hans kjente litt uro nÄr hesten kastet hodet, og han begynte Ä Þnske seg noe enklere Ä ha med seg.
Denne hesten vil ikke hÞre. Bytt den mot kua mi, da fÄr du melk pÄ veien og slipper Ä ri.
tilbĂžd bonden, og Hans syntes det var fornuftig. Han byttet hest mot en rolig ku. Kuens bryst var varmt, og den tygget langsomt gress mens Hans klappet den.
Ikke lenge etter mĂžtte han en annen mann som kom hjem fra markedet med en stor, glad gris. Grisen kunne finne mat overalt, sa mannen.
En gris er lett Ă„ ha med seg, den finner mat selv. Ta den i stedet for kua.
Hans tenkte at en gris ville gjĂžre det enklere Ă„ gĂ„, sĂ„ han byttet. Han lo for seg selv over hvor mange bytter han hadde gjort allerede, men han var fornĂžyd hver gang â alt virket som en god idĂ© i Ăžyeblikket.
đȘ¶ Fra gris til gĂ„s, fra gĂ„s til slipestein
PÄ en bro mÞtte Hans en fugleselger. Han holdt opp en tung, staselig gÄs som klappet med vingene.
Gi meg grisen, sÄ gir jeg deg denne gÄsa. Den gir kjÞtt og egg og vekker ingen bekymring.
said the seller, smiling under et skjerf.
Hans syntes gÄsa var morsom Ä holde. Den rakte seg mot lommen hans og stakk snuten mot jakken. Han byttet, og gikk videre langs elven med gÄsa kvakkende ved siden av seg.
Etter en stund kom en gammel mann med en stor, tung stein som han sa var en slipestein. Mannen forklarte at en slipestein kunne gi arbeid og penger for livet â man kunne slipe kniver og tjene noen mynt.
GÄsa vil fly av sted nÄr du minst venter det. Ta denne slipesteinen i stedet; den er tung, men nyttig.
Hans tenkte at en stein ville gjÞre ham til en nyttig mann, sÄ han byttet gÄsa mot slipesteinen. NÄ bar han noe han nesten ikke kunne lÞfte, men han smilte og trudde at dette var et lurt valg.

đ§ Slipesteinen og brĂžnnen
Med slipesteinen pÄ skulderen gikk Hans videre. Den var tung og skar i armene hans, men han tenkte pÄ hvordan han snart ville ha arbeid og kanskje tjene penger. PÄ veien kom han til en brÞnn med kaldt, klart vann.
Han satte seg ned for Ä hvile og la slipesteinen ved siden av seg. En vogn kom forbi, trukken av en gammel kar som sÄ sliten ut. Hans sÄ hvor tungt karen kjempet med lasten sin, og han ville gjerne hjelpe.
Ă , vil du hjelpe meg Ă„ bĂŠre denne lasten over brua? Jeg har ikke krefter igjen.
sa karen og sÄ pÄ ham med trÞtte Þyne.
Hans ville hjelpe. Han lot karen ta slipesteinen for Ă„ gjĂžre gangen lettere over brua. Men akkurat da karen lĂžftet steinen, mistet han den i brĂžnnen med et plask.
Hans stod helt stille. Han sÄ steinen synke i det mÞrke vannet; ringer bredte seg og sÄ var den borte. For et Þyeblikk frÞs verden. SÄ trÄdte karen bort og la en hÄnd pÄ Skuldrene til Hans.
«Det var uflaks,» sa karen, men hans stemme var myk. Han kunne ikke gi steinen tilbake. Hans kjente at lommene hans var tomme, men en lettelse krÞllet seg i magen. NÄ hadde han ingenting Ä bÊre.

đĄ Hjemkomsten uten ting â og med glede
NÄr Hans nÊrmet seg landsbyen, bÞrstet han stÞv av jakken og sang igjen. Han hadde ikke gull, hest, ku, gris, gÄs eller stein. Han hadde bare seg selv og en lett kropp Ä gÄ med.
Han Äpnet porten til det lille huset hvor moren bodde. Hun stod i dÞren med et skjerf rundt hÄret, og ansiktet hennes sank da hun sÄ ham uten gaver eller penger.
Ă , Hans! Kom inn, min sĂžnn, men hvor er alt du lovet Ă„ ta med?
sa moren, med stemmen full av bekymring.
Hans tok et skritt inn og smilte sÄ varmt han kunne. Han kastet armene rundt moren og trakk henne tett.
Jeg er lett til sinns, mor. Jeg har ingen byrder Ă„ bĂŠre, og jeg er akkurat like glad som en konge.
sa han, oppriktig og rolig. Moren tĂžrket Ăžynene sine og kunne ikke annet enn le litt over sin sĂžnns glede. Selv om huset var enkelt, fĂžltes det som det rikeste sted i verden den kvelden.

~ SLUTT ~
Moralen i Hans i lykken đ
Historien viser at lykke ikke alltid sitter i ting. Hans velger lettelse, Þyeblikksglede og enkelhet framfor verdier og tyngde. Moralen i «Hans i lykken» er at noen ganger gir det mer Ä vÊre fri for bekymringer enn Ä samle rikdommer.
SpÞrsmÄl til Hans i lykken
- Hvorfor byttet Hans bort gullklumpen med en hest?
- Hvilket bytte syntes du var smartest â hest, ku, gris eller gĂ„s? Hvorfor?
- Hva skjedde med slipesteinen ved brĂžnnen, og hvordan reagerte Hans?
- Ville du ha blitt like glad som Hans da han kom hjem uten noe? Forklar.
- Hvilke valg i fortellingen viser at Hans foretrekker enkelhet framfor eiendeler?
Kuriositeter om Hans i lykken đ°
- «Hans i lykken» stammer fra tysk folkeeventyrtradisjon og ble samlet inn og publisert av BrÞdrene Grimm i deres samling «Kinder- und HausmÀrchen».
- Eventyret regnes ofte som en kjede- eller byttefortelling: helten gjĂžr flere bytter i rekkefĂžlge, et motiv som finnes i mange folkeeventyr.
- I mange engelsksprÄklige utgaver kalles historien «Hans in Luck», og den omtales ofte som et eksempel pÄ et eventyr der hovedpersonen viser tilfredshet framfor materielle gevinster.
- Historien er kort og enkel, noe som har gjort den populĂŠr Ă„ lese for barn i fĂžrskole- og tidlig skolealder (ca. 5â10 Ă„r).