I den dype norske skogen, der vinden danset mellom furutrærne og sollyset skapte lekne skygger på bakken, bodde en liten hare ved navn Lykke. Hun var full av energi, alltid på farten og drømte stadig om det store ukjente. Selv om hun elsket skogen hun kalte hjem, var nysgjerrigheten hennes for verden utenfor grenseløs.
Ikke langt unna bodde elgen Einar, en stor og rolig skogens konge. Einar var kjent for sin styrke og klokskap, men han var også forsiktig og elsket stabiliteten i sitt daglige liv.
En morgen, mens Lykke hoppet rundt og samlet blåbær, oppdaget hun Einar som hvilte under et stort, gammelt grantre.
«God morgen, Einar!» ropte hun og spratt bort til ham. «Hva gjør du her, helt alene?»
Einar åpnet øynene sakte og smilte vennlig.
«Jeg nyter stillheten, lille venn. Og du? Samler du mat til vinteren?»
Lykke nikket ivrig, men så pekte hun mot de høye fjellene i det fjerne.
«Har du noen gang vært der borte, Einar? Til fjellene og kanskje til fjordene? Jeg hører de er vakre!»
Einar rynket pannen og svarte:
«Det har jeg, for lenge siden. Men reisen dit er lang og utfordrende. Ikke for de som er utålmodige.»
Lykke hoppet opp og ned av spenning.
«Men vi kan dra sammen! Du er sterk, og jeg er rask. Hva sier du, Einar? Skal vi dra på eventyr?»
Planleggingen
Einar var skeptisk. Han visste hvor farlig en slik reise kunne være, men Lykkes entusiasme var smittsom. Til slutt ga han etter.
«Greit,» sa han. «Men du må love å holde ut, uansett hva vi møter på veien.»
De to vennene brukte resten av dagen på å forberede seg. Einar samlet næringsrik bark og blader, mens Lykke gravde frem saftige røtter. Sammen skapte de en liten proviantsekk, og tidlig neste morgen la de ut på reisen.
Reisen begynner
De startet forsiktig, og Lykke hoppet foran for å utforske stien. Skogen åpnet seg snart for myrer og åssider de måtte navigere. Mens Lykke spratt lett over hindringene, måtte Einar bruke all sin styrke for å tråkke seg gjennom.
«Går det bra, Einar?» spurte Lykke da hun så at han pustet tungt.
«Jeg er ikke så rask som deg,» svarte Einar, «men jeg holder ut. La oss fortsette.»
De krysset bekker og klatret opp bratte stier, og hver kveld samlet de seg rundt et lite leirsted for å dele mat og historier. Einar fortalte om sin ungdom da han hadde sett de majestetiske fjordene, mens Lykke delte sine drømmer om en dag å utforske hele verden.
Den store utfordringen
På den tredje dagen nådde de en bred elv som strømmet kraftig gjennom landskapet. Vannet var kaldt og dypt, og det var ingen bro i sikte.
«Hva gjør vi nå?» spurte Lykke, som var for liten til å svømme over.
Einar tenkte seg om og sa:
«Hold deg fast på ryggen min. Jeg skal bære deg over.»
Lykke klatret forsiktig opp på ryggen hans, og Einar vadet ut i det iskalde vannet. Strømmen presset mot ham, men med sin styrke og balanse kom han seg sakte til den andre siden. Lykke klappet ham på hodet.
«Du er utrolig, Einar! Jeg visste at vi var et godt team.»
Fjordenes skjønnhet
Etter mange timer med klatring og slit nådde de endelig toppen av en ås. Der, foran dem, lå fjordene. De glitret i solnedgangen, omgitt av høye fjell som ruvet som voktere over vannet. Lykke ble målløs.
«Dette er det vakreste jeg noen gang har sett,» hvisket hun.
De bestemte seg for å bli ved fjordene i noen dager, hvor de utforsket strendene, smakte på saltvannet og hvilte i solen. Selv Einar, som vanligvis var reservert, følte en barnlig glede over eventyret.
Tilbake til skogen
Reisen hjem var like utfordrende som veien dit, men nå kjente de hverandres styrker og svakheter. Einar hjalp Lykke over farlige stier, mens Lykke varslet om farer som skjulte seg i skogen. På veien møtte de andre dyr som var nysgjerrige på eventyret deres, og de delte historier om fjordene og fjellene.
Da de endelig kom tilbake til skogen, følte de begge at de hadde vokst – ikke bare som enkeltindivider, men også som venner.
«Takk, Einar,» sa Lykke. «Jeg kunne aldri ha gjort dette uten deg.»
«Og jeg kunne aldri ha opplevd dette uten din entusiasme,» svarte Einar. «Sammen kan vi klare alt.»
Moralen i historien
Utholdenhet og vennskap kan overvinne selv de største utfordringene. Når vi jobber sammen, oppdager vi hvor sterke vi virkelig er.
— En original historie for Eventyr med dyr.