En varm sommerdag flÞy en krÄke over en stÞvete landevei. Sola skinte sterkt, og varmen fikk alt rundt henne til Ä virke stillestÄende. KrÄka hadde flÞyet i timevis uten Ä finne vann. Hun begynte Ä fÞle seg svak, og tÞrsten brant i halsen.
â Hvis jeg ikke finner vann snart, kommer jeg ikke til Ă„ klare meg, â tenkte hun fortvilet.
Hun speidet rundt seg mens hun flÞy lavere over bakken. Plutselig fikk hun Þye pÄ en gammel krukke som sto ved siden av veien. KrÄka kjente et snev av hÄp og flÞy raskt ned for Ä undersÞke.
Da hun kikket ned i krukken, sÄ hun noe fantastisk: Det var vann i bunnen! Men gleden ble kortvarig. Vannet lÄ sÄ langt nede at hun ikke kunne nÄ det med nebbet sitt.
Hun forsĂžkte fĂžrst Ă„ stikke hodet dypere inn i krukken, men det hjalp ikke. Deretter prĂžvde hun Ă„ velte krukken ved Ă„ bruke vingene og nebbet, men den var altfor tung.
â Hva skal jeg gjĂžre nĂ„? Jeg er sĂ„ nĂŠr, men likevel sĂ„ langt unna, â sa krĂ„ka hĂžyt til seg selv.
Hun satte seg pÄ kanten av krukken for Ä tenke. Rundt henne var det bare steiner, stÞv og en stekende sol. Men sÄ, mens hun betraktet de smÄ steinene pÄ bakken, fikk hun en idé.
â Hva om jeg slipper steiner ned i krukken? Kanskje vannet vil stige hĂžyere? â tenkte hun.
KrÄka flÞy straks ned, plukket opp en liten stein med nebbet og slapp den forsiktig ned i krukken. Den laget en svak plaskelyd da den traff vannet. KrÄka lente seg over kanten og sÄ at vannet faktisk hadde steget litt!
â Det fungerer! â ropte hun glad.
Hun begynte Ä jobbe hardt. Stein etter stein plukket hun opp og slapp ned i krukken. For hver stein steg vannet litt hÞyere. Det var tungt arbeid, og hun mÄtte ta smÄ pauser for Ä hente krefter. Men krÄka var bestemt pÄ Ä fortsette.
â Jeg kan klare dette. Jeg mĂ„ bare holde ut, â sa hun til seg selv.
Etter en lang stund var vannet endelig innen rekkevidde. KrÄka stakk nebbet sitt ned i krukken og tok en lang, forfriskende slurk. Vannet var kjÞlig og deilig, og hun kjente hvordan kreftene kom tilbake.
â Endelig! Jeg klarte det! â sa krĂ„ka og lo for seg selv.
Hun satte seg pÄ kanten av krukken og sÄ pÄ arbeidet sitt. Den slitne fuglen fÞlte seg stolt.
â Klokskap og utholdenhet lĂžnner seg alltid. Hvis jeg hadde gitt opp, hadde jeg aldri fĂ„tt drikke dette vannet, â tenkte hun.
Etter Ä ha hvilt seg litt, flÞy krÄka videre, merket av en ny fÞlelse av selvtillit og takknemlighet.
Moralen
Problemer kan lÞses med tÄlmodighet og kreativitet
Denne fabelen viser oss at nÄr vi bruker hodet og ikke gir opp, kan vi finne lÞsninger pÄ selv de vanskeligste utfordringene.
Dette er en fri tilpasning av Esops klassiske fabel fra antikkens Hellas.
Fargelegg historien om KrÄka og krukken
đš Liker du historien om KrĂ„ka og krukken? đ§đŠ Last ned tegningen, fargelegg den, og del kunstverket ditt! đ