Luma var en liten mÄnestrÄle som glitret mykt over himmelen hver kveld. Hun elsket Ä besÞke jorden for Ä passe pÄ barna som skulle sove, og denne natten la hun merke til et vindu som sto litt Äpent.
Inne i rommet lÄ et barn som vred litt pÄ seg i sÞvne. Luma gled inn som en stripe av lys og sÄ med en gang at noe manglet.
MÄnestrÄlens lille oppdrag
Bamsen lÄ pÄ gulvet! Den lille vennen som vanligvis ble holdt tett om natten, var langt fra barnets arm. Luma svevde ned og sÄ bekymret pÄ den.
«Ingen kan sove godt uten vennen sin,» hvisket Luma mykt. đ
Hun samlet et varmt glimt av mÄnelys og lÞftet bamsen forsiktig opp i sengen. Barnet pustet dypere, skuldrene sank, og et lite smil viste seg i sÞvnen.
«Slik ja⊠nĂ„ blir drĂžmmene gode,» sa hun og la et rolig slĂžr av lys over puten. â
Luma svevde litt rundt i rommet for Ä sjekke at alt var som det skulle. Hun sÄ sko som sto hulter til bulter, en liten stol som var snudd feil vei og en nattlampe som lyste litt for sterkt.
«Hmm⊠kanskje litt for lyst for myke drÞmmer,» mumlet hun og dempet lyset med fingertuppen sin av sÞlv.
Barnet virket enda roligere nÄ. Pusten ble jevn, og Luma syntes hun hÞrte en liten lykkelig mumling. Hun svevde nÊrmere og sÄ at barnets hÄnd grep bamsens Þre som om det var det viktigste i verden.
PÄ vei mot vinduet stoppet Luma et Þyeblikk og sÄ utover rommet. Hun syntes det var sÄ koselig at hun nesten ble der litt til.
«Jeg er her alltid, selv om du ikke ser meg,» hvisket Luma fĂžr hun flĂžy ut i natten. đ
NĂ„r hun endelig kom tilbake til mĂ„nen, danset de andre mĂ„nestrĂ„lene rundt henne. De visste at Luma hadde hjulpet et barn til Ă„ sove godt â og det var det fineste en mĂ„nestrĂ„le kunne gjĂžre.
SLUTT
đŹ Hva kan vi lĂŠre av denne historien?
Trygghet ligger ofte i smĂ„ ting â en bamse, et rolig lys eller noen som passer pĂ„ oss. NĂ„r vi tar vare pĂ„ det som betyr noe, blir natten alltid litt roligere. đ